Stortinget sier nei til strengere regulering av datasenterindustrien
Et flertall i Stortinget har avvist forslaget om å innføre strengere nasjonal kontroll og nye restriksjoner på utbygging av datasentre i Norge.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har stemt ned forslag om midlertidig utbyggingsstopp og særskilt konsesjonsplikt for datasentre.
- Flertallet mener eksisterende ekomlov og datasenterforskrift gir tilstrekkelig regulering.
- Regjeringen fokuserer videre på å balansere digitaliseringsbehov med nasjonale kraftressurser.
Kort fortalt
- Stortinget har stemt ned forslag om midlertidig utbyggingsstopp og særskilt konsesjonsplikt for datasentre.
- Flertallet mener eksisterende ekomlov og datasenterforskrift gir tilstrekkelig regulering.
- Regjeringen fokuserer videre på å balansere digitaliseringsbehov med nasjonale kraftressurser.
Etter en omfattende behandling i energi- og miljøkomiteen, valgte Stortinget å avvise forslaget fra Rødt om å få strammere kontroll over datasenterindustrien. Forslagene som ble nedstemt inkluderte blant annet et midlertidig forbud mot ny utbygging, krav om konsesjonsplikt, og begrensninger på krafttildeling.
Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, har lagt vekt på at datasentre utgjør en sentral del av den digitale grunnmuren i Norge. De peker på at næringen er nødvendig for innovasjon, forsvar og sikkerhet.
Samtidig understreker flere av partiene at bransjen allerede er underlagt nye rammevilkår. Ny ekomlov og en egen datasenterforskrift trådte i kraft 1. januar 2025, og skal sikre myndighetene bedre oversikt gjennom registreringsplikt og krav til sikkerhet.
Debatten har i stor grad dreid seg om hvordan Norge skal forvalte sine begrensede kraftressurser. Mens forslagsstillerne ønsket strengere politisk styring for å prioritere samfunnskritisk infrastruktur, har flertallet valgt å stole på gjeldende reguleringer og nettselskapenes ansvar for tilknytningsprosesser.
Saken avsluttes med at det opprinnelige representantforslaget ikke vedtas. Stortinget ser dermed ut til å fortsette med dagens kurs, der målet er å balansere behovet for grønn omstilling og digitalisering med hensynet til både natur, klima og nasjonal beredskap.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
