Stortinget vedtar omfattende endringer i pensjons- og trygdeytelser fra 2024
Stortinget har enstemmig vedtatt nødvendige lovendringer for å tilpasse offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd til den nye omstillingsstønaden i folketrygden, som trer i kraft fra 1. januar 2024.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Nye regler for samordning av pensjon og trygd er vedtatt.
- Endringene er knyttet til innføringen av ny omstillingsstønad i folketrygden.
- Lovendringene trer i kraft fra 1. januar 2024.
Kort fortalt
- Nye regler for samordning av pensjon og trygd er vedtatt.
- Endringene er knyttet til innføringen av ny omstillingsstønad i folketrygden.
- Lovendringene trer i kraft fra 1. januar 2024.
Når de nye reglene for gjenlevendeytelser i folketrygden trer i kraft ved årsskiftet, krever det også oppdateringer i hvordan offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd beregnes. Stortinget har nå vedtatt en rekke lovendringer som sikrer at disse systemene spiller sammen på en rettferdig måte.
Selve kjernen i endringene handler om samordning. Siden tjenestepensjoner og ulike trygdeytelser er bygget opp med utgangspunkt i ytelser fra folketrygden, må regelverket justeres når folketrygdens ordninger legges om. Dette skal hindre urimelige utslag i utbetalingene for de som er omfattet av ordningene.
Blant annet innføres det nye regler for hvordan alderspensjon før fylte 67 år skal samordnes med den nye omstillingsstønaden. For medlemmer av offentlige pensjonsordninger født i 1963 eller senere, er det også vedtatt egne regler for opptjente pensjonsrettigheter før 2020, slik at disse ikke samordnes med den nye stønadstypen.
Regjeringen foreslo endringene for å sikre at folketrygdens nye etterlatteytelser blir korrekt håndtert i det øvrige pensjonssystemet. Det har vært stor politisk debatt om etterlatteytelser tidligere, der særlig Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har uttrykt bekymring for at tidligere kutt i etterlattepensjoner rammet skeivt, spesielt kvinner.
Loven trer i kraft på et tidspunkt Kongen bestemmer, men endringene er lagt opp til å gjelde fra 1. januar 2024 for å samkjøre med omleggingen i folketrygden. Dette vedtaket markerer avslutningen på en omfattende prosess med å tilpasse pensjons- og trygderegelverket til den nye etterlattepolitikken.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
