Stortinget vedtar omfattende skattereform for norske bedrifter og eiere
Stortinget har vedtatt en omfattende skattereform som senker selskapsskatten til 23 prosent, innfører finansskatt og legger til rette for gunstigere formuesskatt på aksjer og driftsmidler for å stimulere til norske investeringer.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Selskapsskatten senkes gradvis til 23 prosent innen 2018.
- Det innføres en ny finansskatt fra 2017 på finansiell tjenesteyting.
- Formuesskatten på aksjer og driftsmidler reduseres gjennom en verdsettingsrabatt.
Kort fortalt
- Selskapsskatten senkes gradvis til 23 prosent innen 2018.
- Det innføres en ny finansskatt fra 2017 på finansiell tjenesteyting.
- Formuesskatten på aksjer og driftsmidler reduseres gjennom en verdsettingsrabatt.
Et bredt flertall i Stortinget har vedtatt hovedlinjene i skattereformen for omstilling og vekst. Reformen innebærer en rekke endringer som skal gjøre det mer attraktivt å investere i norske arbeidsplasser. Blant de viktigste vedtakene er en gradvis reduksjon av selskapsskatten, som skal ned til 23 prosent innen 2018. Målet er å styrke konkurranseevnen for næringslivet og tilpasse det norske skattesystemet til en mer globalisert økonomi.
For formuende eiere betyr vedtaket en lettelse i formuesskatten. Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 prosent for aksjer og driftsmidler innen 2018, noe som skal gjøre det mindre belastende for eiere å binde kapital i bedrifter. Samtidig skal skjermingsrenten økes for å bedre reflektere risikofri avkastning. Dette er tiltak som flertallet håper vil kanalisere mer privat kapital inn i produktiv virksomhet.
Finanssektoren blir også gjenstand for endringer gjennom innføringen av en egen finansskatt fra 2017. Skatten ilegges merverdien i finansiell tjenesteyting og ses i sammenheng med at sektoren er unntatt fra merverdiavgift. Dette grepet er ment å bidra til skatteinntekter som kan benyttes til å redusere skattetrykket på alminnelig inntekt for både personer og selskaper.
Stortinget har videre vedtatt å intensivere arbeidet mot internasjonal skatteplanlegging. Dette inkluderer en rask implementering av anbefalinger fra BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting), som skal hindre at flernasjonale selskaper flytter overskudd ut av Norge. Det skal også legges til rette for større åpenhet om eierskap gjennom et nytt offentlig register, i tråd med internasjonale standarder for å bekjempe hvitvasking.
Mens flertallet har prioritert disse endringene, ble en rekke forslag fra mindretallet, inkludert Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, avvist under voteringen. Forslag om blant annet innføring av arveavgift, endringer i rentebegrensninger for eksterne lån og mer radikale omlegginger av skatt fra arbeid til forbruk nådde ikke opp. Reformen vil nå fases inn over en treårsperiode.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
