Stortinget vedtok budsjettet for utenriks- og forsvarssaker for 2023

Stortinget har nå endelig vedtatt budsjettrammene for Utenriksdepartementets og Forsvarsdepartementets ansvarsområder for 2023. Vedtaket innebærer en samlet utgiftsramme på 49,2 milliarder kroner for utenriksfeltet og 75,8 milliarder kroner for forsvarssektoren.

Forsvarssektoren får med dette vedtaket en økning på 6,7 milliarder kroner sammenlignet med 2022. Pengene skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, øke beredskapen og sikre nødvendig materiell i en tid preget av økt usikkerhet i nærområdene.

For utenriksfeltet betyr vedtaket en økning på i underkant av 3 milliarder kroner fra forrige budsjett. Bistandsbudsjettet utgjør den største delen av denne rammen, som skal dekke viktige internasjonale forpliktelser og humanitær innsats verden over.

Under behandlingen fremmet opposisjonspartiene en rekke forslag til endringer i budsjettet. Blant annet ønsket Høyre og Venstre at staten skulle vurdere å skyte inn kapital i ammunisjonsprodusenten Nammo AS, noe flertallet stemte ned. Forslaget fra Høyre om årlig rapportering av europapolitisk forskning ble også nedstemt.

Videre ble forslag fra SV, Rødt og KrF om en forpliktende implementeringsplan for likestillingsstrategier forkastet. Et forslag fra Rødt og KrF om å øremerke en prosentandel av bistandsmidlene til inkludering av funksjonshemmede i utviklingsland ble heller ikke vedtatt.

Flertallet i Stortinget stemte for komiteens innstilling, noe som betyr at regjeringens opprinnelige forslag til finansiering av sektorene i hovedsak ligger fast. Rammen dekker alle etater underlagt departementene, inkludert Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt.

Budsjettvedtaket er et av de mest sentrale for norsk sikkerhet og internasjonale profil i 2023. Med de vedtatte rammene skal både Forsvaret og Utenriksdepartementet håndtere krevende oppgaver i en geopolitisk situasjon som har endret seg drastisk det siste året.