Stortinget vedtok nytt budsjett for helse- og omsorgssektoren for 2016

Stortinget har nå ferdigbehandlet budsjettet for helse- og omsorgssektoren for 2016. Med et vedtatt budsjett på om lag 185 milliarder kroner, prioriterer flertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, en kraftig satsing på å redusere ventetider og øke kapasiteten i sykehusene.

Den største delen av potten går til de regionale helseforetakene, som mottar 140 milliarder kroner til drift av landets sykehus. Regjeringen har gjennom dette vedtaket lagt til rette for en historisk høy aktivitetsvekst, slik at flere pasienter kan få nødvendig behandling raskere enn tidligere.

I tillegg til drift av sykehus, inneholder vedtaket viktige grep for pasienter med rusutfordringer og psykiske lidelser. En satsing på 2,4 milliarder kroner over fem år gjennom en ny opptrappingsplan skal sikre bedre tilbud i kommunene, med fokus på ettervern, boliger og oppfølging.

Stortinget har også vedtatt å bevilge midler til kvalitetsarbeid og bedre medisinsk oppfølging. Et enstemmig vedtak ble fattet om å granske virkningen av kutt i medisinsk forbruksmateriell, noe som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidige prioriteringer i sektoren.

Til tross for enigheten om hovedlinjene, fremmet opposisjonen en lang rekke forslag som ikke fikk flertall. Dette inkluderte blant annet forslag om å flytte 4-årskontroller til barnehager, nasjonale planer for strålekapasitet og ulike forskningsprosjekter. Disse forslagene ble nedstemt av regjeringspartiene og deres støttepartier.

Det nye budsjettet innebærer videre at pasienter i større grad får mulighet til å benytte seg av fritt behandlingsvalg. Målet med reformen er å utnytte ledig kapasitet hos både private og offentlige aktører for å få ned ventetiden, noe flertallet mener er et viktig tiltak for å sette pasienten i sentrum.

Vedtaket omfatter også fullmakter til regionale helseforetak for låneopptak og kreditter, samt investeringstilskudd til omsorgsboliger. Dette skal sikre at kommunene har nødvendig økonomisk handlingsrom til å ruste opp tjenestetilbudet i takt med den demografiske utviklingen.