Sykehusene får milliarder i ekstra støtte: Her er budsjettendringene
Stortinget har vedtatt omfattende endringer i årets helsebudsjett. Sykehusene får over to milliarder kroner mer i basisbevilgning, samtidig som det gjøres store justeringer i beredskap og vaksineutgifter.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Sykehusene får en økning på 2,5 milliarder kroner i samlet basistilskudd.
- Store summer omfordeles fra beredskapslagre og vaksineinnkjøp til drift og pasientbehandling.
- Stortinget har samlet seg om en omfattende justering av helsebudsjettet for 2022.
Kort fortalt
- Sykehusene får en økning på 2,5 milliarder kroner i samlet basistilskudd.
- Store summer omfordeles fra beredskapslagre og vaksineinnkjøp til drift og pasientbehandling.
- Stortinget har samlet seg om en omfattende justering av helsebudsjettet for 2022.
Stortinget har nå vedtatt en rekke endringer i helsebudsjettet for 2022. Den største endringen er en solid styrking av de regionale helseforetakene, som får til sammen 2,5 milliarder kroner i økt basistilskudd for å sikre forsvarlig drift ved landets sykehus. Dette er et grep som sikrer at helsetjenesten har de ressursene som trengs for å møte pasientenes behov ut året.
Samtidig som enkelte områder får mer penger, kuttes det kraftig på andre poster. Blant annet reduseres bevilgningen til beredskapslagring av legemidler og smittevernutstyr med 1,15 milliarder kroner. Det kuttes også betydelig i bevilgningene til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, med en reduksjon på 566,2 millioner kroner, da behovet for nye innkjøp har endret seg.
Stortinget har også vedtatt å bevilge 800 millioner kroner ekstra til driftskreditter for sykehusene, og 652,4 millioner kroner øremerkes kompensasjon for merverdiavgift. Disse midlene skal sørge for at de økonomiske rammene i helseforetakene holder tritt med de faktiske utgiftene i en tid med dyrtid.
Innenfor psykisk helse og rusarbeid skjer det også justeringer. Det bevilges 75 millioner kroner ekstra til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede, og 10,6 millioner kroner går til økte driftsutgifter for særskilte tiltak innen psykisk helse og rus. Samtidig reduseres enkelte andre tilskudd, som 30 millioner kroner i kutt til kommunale tjenester innen psykisk helse og rus.
Folkehelseinstituttet får også en styrking gjennom en økning på 26,7 millioner kroner til sine driftsutgifter. Dette skal bidra til å sikre instituttets viktige arbeid med smittevern og helseovervåking videre.
Videre gjøres det endringer i primærhelsetjenesten, hvor bevilgningen til allmennlegetjenester økes med 100 millioner kroner. Dette er et tiltak for å styrke legetjenestene i kommunene. Samtidig reduseres bevilgningen til andre allmennlegehjelp-poster med 528,8 millioner kroner som følge av budsjettjusteringer.
Beslutningene ble fattet av en enstemmig komité, som også har tatt høyde for Norges internasjonale forpliktelser. Stortinget anerkjenner betydningen av å ta imot 150 pasienter gjennom EUs ordning for sivil beredskap, og har lagt rammer som gjør det mulig å håndtere dette i 2022.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
