Vil gi kommunene rett til å droppe forfølgelse av ulovlige bygg

I dag har landets kommuner en streng plikt til å følge opp alle ulovlige byggetiltak, uavhengig av når de ble oppført. Nå fremmer representantene Charlotte Spurkeland (H), Ove Trellevik (H), Nikolai Astrup (H) og Mudassar Kapur (H) et forslag om å endre denne praksisen. Målet er å utrede muligheten for å fjerne eller tidsbegrense kommunenes plikt til å forfølge slike saker.

Bakgrunnen for forslaget er den store arbeidsbyrden kommunene opplever, særlig knyttet til omfattende strandsonesaker. Mange tiltak som ble bygget for flere tiår siden, mangler i dag dokumentasjon fordi arkivene ofte er mangelfulle eller ikke eksisterte da tiltakene ble satt opp. Dette kan skape en krevende situasjon der bevisbyrden i praksis havner hos innbyggerne.

Forslagsstillerne peker på at dagens system kan virke både vilkårlig og urimelig. Når det tar lang tid før ulovligheter oppdages, kan det oppleves som svært belastende for en nåværende eier å bli pålagt riving eller retting for forhold utført av tidligere eiere. Ved å endre lovverket ønsker de å gi kommunene større lokalt handlingsrom til å vurdere hvilke saker som faktisk er nødvendige å forfølge.

Det understrekes samtidig at forslaget ikke handler om å gi fritt leide for ulovligheter. Utgangspunktet skal fortsatt være at regelverket skal følges, og at det ikke skal lønne seg å ta snarveier eller bryte loven. Miljøhensyn og beskyttelse av nasjonale verdier som strandsonen og naturvern vil fortsatt være sentrale vurderingsmomenter i en eventuell fremtidig behandling av ulovlighetssaker.

Hvis forslaget vinner frem, vil det innebære en utredning som først skal sendes ut på høring. En eventuell lovendring vil gi kommunene mer makt til å prioritere egne ressurser. Forslagsstillerne mener dette er i tråd med prinsippet om at avgjørelser som påvirker folks hverdag, bør tas så nær innbyggerne som mulig.