Vil gi Stiftelsestilsynet direkte tilgang til hemmelige personopplysninger
Stiftelsestilsynet foreslår lovendringer som gir dem direkte tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Hensikten er å sikre kontroll med stiftelser, arv og gjeldsforhold uten unødvendige hindre.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stiftelsestilsynet trenger en ny lovhjemmel for å hente taushetsbelagte personopplysninger fra Folkeregisteret.
- Forslaget skal gjøre det enklere å kontrollere stiftelser, arveoppgjør og gjeldsforhold.
- Endringen viderefører dagens praksis, men tilpasser den til det nye Folkeregisteret.
Kort fortalt
- Stiftelsestilsynet trenger en ny lovhjemmel for å hente taushetsbelagte personopplysninger fra Folkeregisteret.
- Forslaget skal gjøre det enklere å kontrollere stiftelser, arveoppgjør og gjeldsforhold.
- Endringen viderefører dagens praksis, men tilpasser den til det nye Folkeregisteret.
Stiftelsestilsynet har i dag behov for å kontrollere informasjon om slektskap og transaksjoner for å utføre sitt samfunnsoppdrag. For å sikre at de kan fortsette med dette også under det nye regelverket for Folkeregisteret, foreslås det nå en endring i stiftelsesloven. Forslaget innebærer at tilsynet får en eksplisitt hjemmel til å hente ut informasjon, selv når opplysningene er underlagt taushetsplikt.
Bakgrunnen for endringen er den nye folkeregisterloven som trådte i kraft i 2017. Denne loven stiller strengere krav til at etater må ha et spesifikt lovgrunnlag i sitt eget regelverk for å få utlevert taushetsbelagte opplysninger. Uten denne endringen kan tilsynets evne til å utføre lovpålagte oppgaver etter stiftelsesloven, arveloven og dekningsloven bli svekket.
I praksis vil dette bety at Stiftelsestilsynet raskere kan avklare hvem som har slektsbånd til en stiftelses oppretter. Dette er viktig for å kontrollere inhabilitet, eller for å vurdere om en stiftelse har hatt transaksjoner med «nærstående» personer som ikke er tillatt etter lovverket. Informasjonen er også avgjørende for at tilsynet skal kunne behandle søknader om omdanning av stiftelser.
Departementet understreker at dette forslaget ikke innebærer noen endring i den faktiske rettstilstanden sammenlignet med i dag. Det er snakk om en videreføring av dagens praksis, men den juridiske forankringen flyttes inn i stiftelsesloven for å møte kravene i den nye folkeregisterloven. Dette sikrer at tilsynet kan fortsette sitt kontrollarbeid uten unødig byråkratisk forsinkelse.
Forslaget vil ifølge departementet ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Det dreier seg primært om å opprettholde verktøyene tilsynet allerede benytter i sin daglige saksbehandling, for slik å sikre at stiftelsessektoren følger gjeldende lover og regler.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
