Vil grunnlovsfeste retten til å søke asyl
En tverrpolitisk gruppe på Stortinget foreslår å skrive asylretten direkte inn i Grunnloven. Forslagsstillerne mener dagens utlendingslov ikke gir mennesker på flukt tilstrekkelig konstitusjonelt vern i en usikker verden.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne ønsker å grunnlovfeste retten til å søke asyl i Norge.
- Dette skal sikre et sterkere menneskerettslig vern enn det dagens utlendingslov gir.
- Forslaget er i en tidlig fase og skal behandles av Stortinget etter neste valg.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne ønsker å grunnlovfeste retten til å søke asyl i Norge.
- Dette skal sikre et sterkere menneskerettslig vern enn det dagens utlendingslov gir.
- Forslaget er i en tidlig fase og skal behandles av Stortinget etter neste valg.
Et forslag om å endre Grunnloven for å gi asylretten et høyere juridisk vern er nå fremmet. Initiativtakerne mener at retten til å søke tilflukt i et annet land er en grunnleggende menneskerettighet som fortjener en plass i landets viktigste lov, fremfor å kun være regulert i utlendingsloven.
Birgit Oline Kjerstad (SV), Marian Hussein (SV), Lan Marie Nguyen Berg (MDG), Une Bastholm (MDG), Tobias Drevland Lund (R) og Dag-Inge Ulstein (KrF) står bak forslaget. De argumenterer med at asylinstituttet i dag står under et økende internasjonalt press og derfor trenger den symbolske og juridiske tyngden en grunnlovsfesting gir.
Forslaget inneholder flere ulike alternativer til hvordan en ny paragraf i Grunnloven kan formuleres. Noen alternativer fokuserer på en generell rett til å søke asyl, mens andre forslag er mer spesifikke og knytter retten til vilkår for forfølgelse og manglende beskyttelse i eget hjemland.
Idéen om å grunnlovfeste asylretten er ikke ny, men har tidligere blitt vurdert og nedstemt av et eget utvalg for menneskerettigheter. Utvalget fryktet da at en detaljert grunnlovfesting ville gjøre asylregelverket for lite fleksibelt for fremtidige endringer. Forslagsstillerne mener imidlertid at dagens politiske situasjon gjør det nødvendig å revurdere dette standpunktet.
Siden dette er et grunnlovsforslag, ligger det en fastlagt prosess foran oss. Et slikt forslag må fremmes i én stortingsperiode, men kan tidligst debatteres og stemmes over av Stortinget etter neste stortingsvalg. Det kreves to tredjedels flertall for at endringen skal bli vedtatt og skrevet inn i Grunnloven.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
