Vil grunnlovsfeste retten til å søke asyl
En tverrpolitisk gruppe på Stortinget foreslår nå å skrive inn retten til å søke asyl direkte i Grunnloven for å gi flyktninger et sterkere rettsvern.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Representanter fra SV og Venstre har fremmet forslag om å grunnlovsfeste asylretten.
- Formålet er å heve asylretten til et høyere konstitusjonelt nivå enn dagens utlendingslov.
- Forslaget er nå sendt til behandling i Stortinget.
Kort fortalt
- Representanter fra SV og Venstre har fremmet forslag om å grunnlovsfeste asylretten.
- Formålet er å heve asylretten til et høyere konstitusjonelt nivå enn dagens utlendingslov.
- Forslaget er nå sendt til behandling i Stortinget.
En gruppe politikere ønsker å endre landets viktigste lov. Karin Andersen (SV), Heikki Eidsvoll Holmås (SV), Kirsti Bergstø (SV), Trine Skei Grande (V) og Abid Q. Raja (V) har fremmet et forslag om å føye til en ny bestemmelse i Grunnlovens paragraf 93. Målet er å sikre at retten til å søke asyl blir en konstitusjonell rettighet.
I dag reguleres asylretten primært gjennom utlendingsloven og internasjonale konvensjoner, som flyktningkonvensjonen av 1951. Forslagsstillerne mener imidlertid at asylretten er så fundamental for menneskers sikkerhet at den bør stå i Grunnloven. Dette vil ifølge forslagsstillerne gi en sterkere beskyttelse enn dagens lovverk alene kan tilby.
Forslaget innebærer at det skal slås fast i Grunnloven at enhver har rett til å søke asyl. Samtidig presiseres det at de nærmere vilkårene for hvordan en slik innvilgelse skal skje, fremdeles skal fastsettes gjennom ordinær lovgivning. Dette er ment å skape en balanse mellom den grunnleggende retten og praktisk forvaltning.
Hvis forslaget blir vedtatt, betyr det at asylretten løftes opp på det høyeste juridiske nivået i Norge. Det vil signalisere at retten til beskyttelse mot forfølgelse er en av de bærebjelkene det norske samfunnet hviler på. Slike grunnlovsendringer krever imidlertid en grundig prosess i Stortinget.
Siden dette er et forslag om å endre Grunnloven, ligger det en fastlagt prosedyre foran forslaget. Grunnlovsforslag som fremmes i én stortingsperiode, kan tidligst debatteres og vedtas av Stortinget etter neste stortingsvalg. Dette sikrer at endringer i vår øverste lov skjer med bred demokratisk forankring over tid.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
