Vil grunnlovsfeste retten til asyl
En gruppe politikere foreslår å skrive asylretten direkte inn i Grunnloven. Hensikten er å styrke menneskerettighetenes stilling i Norge ved å gi asylretten et høyere konstitusjonelt vern.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Åtte stortingsrepresentanter har fremmet forslag om å grunnlovsfeste retten til asyl.
- Forslaget er begrunnet med å gi asylretten et sterkere juridisk vern i norsk rett.
- Saken er nå til behandling og må vedtas av Stortinget i neste periode.
Kort fortalt
- Åtte stortingsrepresentanter har fremmet forslag om å grunnlovsfeste retten til asyl.
- Forslaget er begrunnet med å gi asylretten et sterkere juridisk vern i norsk rett.
- Saken er nå til behandling og må vedtas av Stortinget i neste periode.
En tverrpolitisk gruppe bestående av Karin Andersen (SV), Kari Elisabeth Kaski (SV), Petter Eide (SV), Lars Haltbrekken (SV), Solveig Schytz (V), Terje Breivik (V), Une Bastholm (MDG) og Bjørnar Moxnes (R) har fremmet et forslag om å endre Grunnloven. De ønsker å inkludere en egen bestemmelse som sikrer retten til asyl.
Forslagsstillerne mener at retten til å søke beskyttelse er en fundamental rettighet som bør løftes opp fra dagens utlendingslov til Grunnloven. Dette vil ifølge representantene synliggjøre asylretten som en sentral del av de norske menneskerettighetene.
Selv om asylretten i dag er forankret i internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet til å følge, ser forslagsstillerne et behov for en tydeligere forankring i nasjonal lovgivning. De viser til at mange andre sentrale rettigheter allerede har fått en slik status gjennom tidligere grunnlovsrevisjoner.
Forslaget inneholder flere ulike alternativer for hvordan en slik grunnlovsbestemmelse kan utformes. Disse spenner fra en generell rett til å søke asyl, til mer spesifiserte formuleringer om hvem som har krav på beskyttelse ved frykt for forfølgelse.
Da dette er et forslag om endring av Grunnloven, følger det en spesiell prosedyre. Forslaget er fremmet i inneværende stortingsperiode, men kan tidligst debatteres og stemmes over av Stortinget etter neste stortingsvalg. Et vedtak krever to tredjedels flertall blant representantene.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
