Vil grunnlovsfeste vern av matjorda
Nils T. Bjørke (Sp) og fem andre representanter foreslår å endre Grunnloven for å gi et sterkere rettslig vern til norsk matjord mot utbygging og nedbygging.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil skrive inn vern av dyrket og dyrkbar mark direkte i Grunnloven.
- Formålet er å sikre matproduksjon for kommende generasjoner.
- Forslaget er nå lagt frem og vil tidligst bli stemt over etter neste stortingsvalg.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil skrive inn vern av dyrket og dyrkbar mark direkte i Grunnloven.
- Formålet er å sikre matproduksjon for kommende generasjoner.
- Forslaget er nå lagt frem og vil tidligst bli stemt over etter neste stortingsvalg.
Et tverrpolitisk utvalg på Stortinget tar nå til orde for å gi matjorda vår en helt spesiell plass i det øverste rettsverket i Norge. Forslagsstillerne mener at dagens forvaltning av dyrket og dyrkbar mark ikke er tilstrekkelig for å sikre landets fremtidige matforsyning.
Bakgrunnen for forslaget er den vedvarende nedbyggingen av landbruksarealer. Siden andre verdenskrig har Norge mistet store mengder matjord til fordel for utbyggingsformål. Forslagsstillerne peker på at matjorda er en sårbar ressurs som tar tusenvis av år å bygge opp, men bare noen timer å fjerne med gravemaskin.
Forslaget innebærer et tillegg i Grunnlovens § 112. Her ønsker de at dyrket og dyrkbar mark skal nevnes eksplisitt som naturressurser som må forvaltes ut fra en langsiktig og allsidig betraktning. Målet er å sikre at matproduksjon fortsatt skal være mulig over hele landet, også for fremtidige generasjoner.
I dag utgjør det norske jordbruksarealet kun 3,7 prosent av landets samlede areal. Mye av denne jorda ligger i områder der presset fra byer og tettsteder er størst. Forslagsstillerne mener at en grunnlovsfesting vil gi jordvernet den nødvendige tyngden i møte med andre samfunnsutfordringer.
Siden dette er et forslag om å endre Grunnloven, følger det en fast prosedyre. Forslaget er nå formelt lagt frem for Stortinget, men det kan tidligst debatteres og stemmes over i neste stortingsperiode, altså etter neste valg. Det kreves to tredjedels flertall i Stortinget for at en grunnlovsendring skal bli vedtatt.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
