Vil ha dansk behandlingsgaranti for å knuse helsekøene
Fem Fremskrittsparti-representanter foreslår nå en ny utrednings- og behandlingsgaranti inspirert av Danmark. Målet er å sikre at pasienter får hjelp raskere ved å ta i bruk ledig kapasitet, også privat.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne ønsker en behandlingsgaranti etter dansk modell for å få ned helsekøene i Norge.
- Modellen innebærer strengere frister for utredning og behandling, med rett til privat hjelp hvis det offentlige ikke leverer.
- Tall fra Helsedirektoratet viser at nær 258 000 pasienter sto i helsekø i november 2024.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne ønsker en behandlingsgaranti etter dansk modell for å få ned helsekøene i Norge.
- Modellen innebærer strengere frister for utredning og behandling, med rett til privat hjelp hvis det offentlige ikke leverer.
- Tall fra Helsedirektoratet viser at nær 258 000 pasienter sto i helsekø i november 2024.
Norske pasienter venter i snitt 71 dager på somatisk behandling, et tall som har økt kraftig de siste årene. Nå foreslår Bård Hoksrud (FrP), Sylvi Listhaug (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Morten Wold (FrP) og Dagfinn Henrik Olsen (FrP) at Norge skal innføre et system tilsvarende det danske. I Danmark er ventetiden på tilsvarende behandling 40 dager, altså under halvparten av den norske.
Forslaget innebærer en konkret utrednings- og behandlingsgaranti. Kjernen i den danske modellen er retten til å få undersøkt hva som feiler en innen 30 dager. Dersom det offentlige sykehuset ikke kan tilby utredning eller behandling innen den gitte fristen, har pasienten rett til å få hjelp ved et annet sykehus, inkludert private aktører.
Forslagsstillerne mener at utfordringen med stadig voksende køer krever at man utnytter all tilgjengelig kapasitet i samfunnet. De påpeker at mens den private helsesektoren i Danmark tar en betydelig andel av de offentlige pasientene, er dette tallet forsvinnende lite i Norge.
Bakgrunnen for initiativet er tall fra Helsedirektoratet som viser at nesten 258 000 pasienter sto i helsekø i november 2024. Dette er en økning på 43 000 siden 2019. Forslagsstillerne understreker at pasientene skal føle seg trygge på at de får hjelp når de trenger det, og slippe å lide i ventetiden.
Forslaget om å be regjeringen vurdere en slik modell er nå sendt til Stortinget for behandling. Hvis forslaget vinner frem, vil det kunne bety en omfattende endring i hvordan rettighetene til norske pasienter praktiseres i møte med helsevesenet, med langt strammere frister for når man må ha fått svar og hjelp.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
