Vil kjøpe langtrekkende missiler og doble ubåtflåten
Regjeringen foreslår en massiv styrking av Forsvaret gjennom innkjøp av landbasert langtrekkende presisjonsild og utvidelse av ubåtprosjektet fra fire til seks fartøyer for å styrke beredskapen i nord.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen vil kjøpe inn et system for landbasert presisjonsild med 500 kilometers rekkevidde.
- Antallet nye ubåter av 212CD-klassen økes fra fire til seks.
- Tiltakene skal styrke forsvarsevnen og avskrekkingen i nordområdene.
Kort fortalt
- Regjeringen vil kjøpe inn et system for landbasert presisjonsild med 500 kilometers rekkevidde.
- Antallet nye ubåter av 212CD-klassen økes fra fire til seks.
- Tiltakene skal styrke forsvarsevnen og avskrekkingen i nordområdene.
Norge kan stå foran en betydelig oppgradering av forsvarsevnen. Regjeringen har lagt frem forslag om å starte opp et nytt prosjekt for landbasert, langtrekkende presisjonsild til Hæren, samtidig som ubåtsatsingen utvides. Forslaget er ment å møte en mer uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon.
Det nye våpensystemet skal gi Hæren kapasitet til å treffe mål på avstander opp mot 500 kilometer. Utstyret skal organiseres i en ny rakettartilleribataljon med base i Indre Troms, og planen er å starte innføringen av systemet fra 2029. Kostnadsrammen for dette prosjektet er satt til 19,098 milliarder kroner.
Samtidig foreslås det å øke antallet nye ubåter av 212CD-klassen fra fire til seks. Ubåtene anses som en av de viktigste kapasitetene for å overvåke nordområdene. Gjennom det norsk-tyske samarbeidet skal økningen bidra til bedre operativ tilgjengelighet og utholdenhet over tid.
Den økte ubåtsatsingen innebærer en justering av kostnadsrammen for prosjektet til 98,464 milliarder kroner. Dette dekker både de to ekstra ubåtene, samt prisstigning og valutaendringer som har preget prosjektet siden det opprinnelige vedtaket.
Forslagene ligger nå til behandling hos Stortinget. Regjeringen understreker at tiltakene er i tråd med gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, og er nødvendige for å styrke nasjonal beredskap og møte allierte forventninger om bidrag til overvåking og forsvar i nord.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
