Vil tvinge unge sosialhjelpsmottakere i aktivitet

Nå kan hverdagen for mange unge stønadsmottakere endres drastisk. Arbeids- og sosialdepartementet har lagt frem et forslag om at kommunene skal få en lovfestet plikt til å stille vilkår om aktivitet når unge under 30 år søker om stønad til livsopphold. Forslaget er ment som et virkemiddel for å forhindre passivitet og hjelpe ungdommen raskere ut i arbeidslivet eller utdanning.

Hva betyr dette i praksis for de som står utenfor arbeidslivet? Hvis forslaget blir vedtatt, må saksbehandlere ved alle NAV-kontor vurdere individuelle aktiviteter for søkere under 30 år. Dette kan innebære alt fra arbeidstrening og kurs til deltakelse i sosiale tiltak. Kommunen skal dokumentere vurderingen, og dersom en mottaker nekter å delta uten gyldig grunn, kan stønaden bli redusert.

Regjeringen understreker at målet er selvhjulpenhet, men understreker samtidig at tiltaket skal være fornuftig. Dersom en ungdom har store helseproblemer eller tunge omsorgsoppgaver som hindrer deltakelse, skal det gjøres unntak fra aktivitetsplikten. Det er altså ikke snakk om en blind regel, men en individuell tilpasning basert på den enkeltes livssituasjon.

Hvorfor kommer dette forslaget nå? Forskning viser at krav om aktivitet fungerer spesielt godt for den yngre aldersgruppen. Ved å stille tydelige forventninger tidlig, ser man at flere ungdommer fullfører utdanning og kommer i jobb, fremfor å bli gående i lange perioder med passiv stønad. Kommuner som allerede praktiserer slike vilkår, rapporterer om gode resultater.

Forslaget er del av en større satsing for å modernisere velferdsordningene. I tillegg til aktivitetsplikten for unge, inneholder pakken også endringer i folketrygdloven og pensjonsordninger for ledsagere i utenrikstjenesten. Departementet har beregnet de kommunale merkostnadene ved innføringen til 60 millioner kroner, og saken skal nå debatteres i Stortinget før en endelig avgjørelse faller.