Vil gi ungdomsskoleelever lovfestet rett til nynorsk
En gruppe politikere krever at elever på ungdomsskolen skal ha samme lovfestede rett til opplæring på eget hovedmål som elever på barneskolen i dag har.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- I dag mister mange elever retten til å få undervisning på sitt eget hovedmål når de starter på ungdomsskolen.
- Flere politikere foreslår nå å endre opplæringsloven for å sikre at nynorskelever kan fortsette med sin målform hele skoleløpet.
- Stortinget har vedtatt at regjeringen skal utrede mulige tiltak for å sikre denne retten.
Kort fortalt
- I dag mister mange elever retten til å få undervisning på sitt eget hovedmål når de starter på ungdomsskolen.
- Flere politikere foreslår nå å endre opplæringsloven for å sikre at nynorskelever kan fortsette med sin målform hele skoleløpet.
- Stortinget har vedtatt at regjeringen skal utrede mulige tiltak for å sikre denne retten.
Mange nynorskelever opplever i dag at skolegangen endrer seg dramatisk når de begynner på ungdomsskolen. Retten til opplæring på egen målform, som er lovfestet for barneskolen, gjelder ikke lenger fra 8. trinn. Dette fører til at mange elever i språkblandede områder i praksis får nesten all undervisning på bokmål.
Nå tar en tverrpolitisk gruppe, bestående av blant andre Kjersti Toppe (Sp), Liv Signe Navarsete (Sp), Magne Rommetveit (A), Terje Breivik (V), Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) og Audun Lysbakken (SV), grep for å endre situasjonen. De mener dagens regelverk bidrar til at flere elever skifter målform, noe de ser på som et tap for både den enkelte elev og samfunnet.
Stortinget har nå vedtatt å be regjeringen utrede en endring av opplæringslovens paragraf om målformer. Målet er å sikre at elever også på ungdomsskolen skal ha rett til opplæring på sitt hovedmål og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, slik tilfellet er i barneskolen.
Forslagsstillerne peker på «Odda-modellen» som et eksempel til etterfølgelse. Der er elevene delt inn i egne bokmåls- og nynorskklasser, noe som sikrer at alle får undervisning på sitt hovedmål gjennom hele ungdomsskolen. Dette gjør elevene til tryggere språkbrukere og hindrer at de bytter målform underveis.
Regjeringen får nå i oppgave å se på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. De skal utrede mulige lovendringer og andre tiltak som kan styrke nynorskens plass i grunnskolen, og deretter komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
