Vil skrote kontroversielt klimamål: – Kan koste milliarder
Maren Grøthe (Sp) foreslår å oppheve Stortingets klimanøytralitetsmål fra 2016. Hun mener målet er uklart, kostbart og skaper en lite helhetlig klimapolitikk som kan svekke troverdigheten til norsk klimainnsats.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Maren Grøthe (Sp) ønsker å fjerne målet om at Norge skal bli klimanøytralt fra 2030.
- Forslagsstilleren mener målet er uklart og at det kan koste staten enorme summer.
- Hun mener Norge bør prioritere å innfri allerede etablerte forpliktelser under Parisavtalen.
Kort fortalt
- Maren Grøthe (Sp) ønsker å fjerne målet om at Norge skal bli klimanøytralt fra 2030.
- Forslagsstilleren mener målet er uklart og at det kan koste staten enorme summer.
- Hun mener Norge bør prioritere å innfri allerede etablerte forpliktelser under Parisavtalen.
Nå kan det gå mot slutten for det ambisiøse klimanøytralitetsmålet som Stortinget vedtok i 2016. Stortingsrepresentant Maren Grøthe (Sp) har fremmet et forslag om å oppheve vedtaket, med begrunnelse i at målet fremstår som uklart og uforholdsmessig kostbart for samfunnet.
Bakgrunnen for forslaget er en bekymring for at dagens målsettinger er for dårlig utredet. Grøthe peker på at det mangler en konkret plan for hvordan nøytraliteten skal oppnås, samt at det er usikkerhet knyttet til hvordan ulike fleksibilitetsmekanismer og kvotekjøp skal fungere. Dette skaper ifølge forslagsstilleren rom for tolkninger som kan gi store utslag i kostnadsnivået.
En fersk analyse fra Statistisk sentralbyrå viser at innfrielse av målet kan øke kostnadene for norsk klimapolitikk med mellom 25 og 100 prosent, avhengig av hvordan det organiseres. Dette har satt fyr på debatten om hvorvidt målet i det hele tatt er realistisk, eller om det er mer ambisiøst enn det norske folk er tjent med.
Videre argumenteres det for at Norge allerede har strenge, folkerettslig forpliktende klimamål gjennom Parisavtalen. Ved å fjerne tilleggsmålet om klimanøytralitet, mener Grøthe at man kan oppnå en mer helhetlig og forståelig klimapolitikk, hvor ressursene prioriteres mot de tiltakene som gir størst effekt.
Forslaget ligger nå til behandling, og det knytter seg spenning til hvordan de andre partiene stiller seg til å skrote det ti år gamle vedtaket. Spørsmålet blir nå om Stortinget vil velge å holde fast ved dagens mål, eller om de vil legge om kursen for å sikre mer forutsigbar og kostnadseffektiv klimapolitikk fremover.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
