Vil stoppe urimelig regning for vergemål

Mange opplever i dag at regningen for å ha en oppnevnt verge kan bli en økonomisk belastning. Nå foreslår myndighetene endringer i vergemålsloven som skal gi staten større mulighet til å ta regningen i tilfeller der hovedregelen slår urimelig ut. Spesielt for barn som har mottatt erstatning for vold eller overgrep, eller som har behov for verge fordi foreldrene er borte, kan dagens praksis oppleves som svært streng.

Forslaget innebærer at det skal kunne åpnes for unntak fra plikten om egenbetaling dersom det fremstår som åpenbart urimelig at den som er under vergemål selv må dekke godtgjøringen. Tanken er at midler barn har mottatt i form av erstatning eller arv, ofte er ment for andre formål enn å finansiere lovpålagt vergehjelp.

I tillegg til endringene i betalingsreglene, foreslår departementet også forenklinger i rettssystemet. Ved søksmål om endring eller opphevelse av dommer om begrensninger i rettslig handleevne, skal det heretter være statsforvalteren som er mottaker av søksmålet. I dag må dette håndteres via departementet, noe som ofte er en mer omstendelig prosess.

Formålet med den nye organiseringen er å gjøre saksbehandlingen mer effektiv. Ved at statsforvalteren tar over ansvaret som formell motpart i disse sakene, kan saksgangen gå raskere, samtidig som man beholder den nødvendige rettssikkerheten for den enkelte.

Lovforslaget skal nå behandles i Stortinget. Dersom endringene blir vedtatt, vil det gi en tryggere økonomisk hverdag for mange som trenger bistand fra en verge, samtidig som det juridiske apparatet rundt vergemålsordningen moderniseres og forenkles.