Vil straffe «lønnstyveri» med fengsel
Regjeringen foreslår å innføre «lønnstyveri» som eget straffebud. Målet er å slå hardere ned på arbeidsgivere som bevisst nekter ansatte lønn, feriepenger eller obligatorisk tjenestepensjon.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Det foreslås å gjøre det straffbart med inntil to års fengsel å bevisst unndra lønn og feriepenger.
- Alle lønnsutbetalinger skal som hovedregel skje via bank for å sikre sporbarhet.
- Arbeidstilsynet får utvidet myndighet til å gi pålegg om lønnsutbetaling.
Kort fortalt
- Det foreslås å gjøre det straffbart med inntil to års fengsel å bevisst unndra lønn og feriepenger.
- Alle lønnsutbetalinger skal som hovedregel skje via bank for å sikre sporbarhet.
- Arbeidstilsynet får utvidet myndighet til å gi pålegg om lønnsutbetaling.
Arbeids- og sosialdepartementet legger nå frem en omfattende tiltakspakke for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Kjernen i forslaget er en ny straffebestemmelse for såkalt «lønnstyveri», rettet mot arbeidsgivere som bevisst beriker seg på sine ansattes bekostning ved å holde tilbake lønn eller annen godtgjøring.
Regjeringen ønsker å sende et tydelig signal til useriøse aktører. I forslaget ligger en strafferamme på inntil to års fengsel for lønnstyveri, mens grov overtredelse kan straffes med inntil seks års fengsel. Ved særlig skjerpende omstendigheter i arbeidsmiljøloven foreslås det også å øke strafferammen fra tre til fem år.
For å sikre bedre kontroll med at ansatte faktisk får pengene sine, foreslår departementet at lønn og annen godtgjøring fra arbeidsgiver som hovedregel skal utbetales via bank. Dette skal gjøre det vanskeligere å bruke kontanter for å skjule svart arbeid og unndra skatter og avgifter.
Arbeidstilsynet får også styrket sine verktøy. Forslaget innebærer en presisering av påleggskompetansen, slik at tilsynet kan gi pålegg om at arbeidsgiver skal utbetale lønn som følger av allmenngjøringsvedtak. I tillegg foreslås det at brudd på lov om obligatorisk tjenestepensjon nå skal kunne straffes.
Disse endringene er ment å styrke arbeidstakernes rettigheter og sikre en sunn konkurransesituasjon. Ved å gjøre det vanskeligere å operere i det skjulte, håper departementet å redusere handlingsrommet for kriminelle aktører og sikre at spillereglene i det norske arbeidslivet følges av alle.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
