Vil tette hull i voldsoffererstatning etter Kristin-saken
Tre stortingsrepresentanter foreslår å endre reglene for voldsoffererstatning i gjenopptakelsessaker, slik at ofre ikke lenger nektes utbetaling på grunn av utdaterte overgangsregler.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Dagens regelverk hindrer voldsofre i å få erstatning i enkelte gjenopptakelsessaker.
- Representantforslaget vil endre skjæringspunktet for når retten til erstatning vurderes.
- Forslagsstillerne ønsker at endringene skal gis tilbakevirkende kraft for å rette opp i urimelige utfall.
Kort fortalt
- Dagens regelverk hindrer voldsofre i å få erstatning i enkelte gjenopptakelsessaker.
- Representantforslaget vil endre skjæringspunktet for når retten til erstatning vurderes.
- Forslagsstillerne ønsker at endringene skal gis tilbakevirkende kraft for å rette opp i urimelige utfall.
Etter at domstolen i 2016 dømte gjerningspersonen for drapet på Kristin Juel Johannessen, møtte foreldrene en uventet vegg. Til tross for at retten tilkjente dem erstatning, ble kravet avslått av Kontoret for voldsoffererstatning. Årsaken var at dagens lovverk legger tidspunktet for den straffbare handlingen til grunn, fremfor tidspunktet for selve domfellelsen.
Lene Vågslid (A), Maria Aasen-Svensrud (A) og Jan Bøhler (A) mener dette skaper et urimelig gap i rettssikkerheten. De påpeker at regelverket ikke er tilpasset situasjoner der saker gjenopptas, noe som fører til at ofre kan bli stående uten økonomisk oppgjør selv etter en rettskraftig dom.
Forslaget går ut på å endre skjæringspunktet for beregning av erstatning fra handlingstidspunktet til tidspunktet for domfellelsen. Dette skal sikre at ofre i gjenopptakelsessaker kan nyte godt av regelverksendringer som har kommet i tiden mellom hendelsen og den endelige dommen.
I tillegg ønsker representantene at de nye reglene skal gis tilbakevirkende kraft. De argumenterer med at dette kun vil berøre et fåtall saker, og at konsekvensene ved å ikke gjøre endringen fremstår som sterkt urimelige for de berørte partene.
Forslagsstillerne mener dagens situasjon er et tydelig eksempel på hvor stor forskjell det kan være på å ha rett og å få rett. De ber nå regjeringen om å utrede og fremme lov- og forskriftsendringer som kan tette dette hullet i dagens voldsoffererstatningslov.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
