Vil tette skattehull mot Sveits
Norge og Sveits har inngått en ny protokoll for å modernisere skatteavtalen. Formålet er å bekjempe overskuddsflytting, skatteunndragelser og sørge for at selskaper betaler skatt i riktig land.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Ny skatteavtale med Sveits er foreslått for Stortinget.
- Tiltakene skal hindre misbruk av avtalen og overskuddsflytting.
- Endringene følger internasjonale retningslinjer fra OECD.
Kort fortalt
- Ny skatteavtale med Sveits er foreslått for Stortinget.
- Tiltakene skal hindre misbruk av avtalen og overskuddsflytting.
- Endringene følger internasjonale retningslinjer fra OECD.
Nå kan det bli vanskeligere for selskaper å benytte seg av smotthull i skatteavtalen mellom Norge og Sveits. Et nytt forslag som ligger på bordet legger opp til en grundig oppdatering av den eksisterende avtalen fra 1987, med sikte på å stramme inn reglene.
Bakgrunnen for forslaget er et internasjonalt samarbeid ledet av OECD og G20. Gjennom dette prosjektet har land over hele verden blitt enige om å styrke nasjonale regelverk for å motvirke såkalt overskuddsflytting. Dette skjer når selskaper flytter overskudd fra land med høy skatt til land med lav skatt for å redusere sin totale skattebyrde.
Forslaget innebærer at skatteavtalen nå oppdateres med nye bestemmelser som skal hindre misbruk. Blant annet innføres en regel som gir myndighetene mulighet til å vurdere hovedformålet med en transaksjon. Dersom en transaksjon kun er gjennomført for å oppnå skattefordeler som strider mot avtalens formål, kan fordelen bli avvist.
I tillegg til de nye misbruksreglene, vil protokollen innføre en såkalt korresponderende retting når skattemyndighetene i det ene landet justerer fortjenesten til et selskap. Dette skal bidra til å unngå dobbeltbeskatning for foretak som opererer i begge land, noe som er ment å skape mer forutsigbare rammevilkår for næringslivet.
Protokollen er allerede undertegnet av representanter fra begge land, og saken ligger nå til behandling i Stortinget. Dersom forslaget blir vedtatt, vil endringene tre i kraft etter at landene har utvekslet formelle underretninger om at de nasjonale prosedyrene er fullført.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
