Vil tillate jakthunder for å stanse rovdyrangrep
En gruppe stortingsrepresentanter foreslår en rekke tiltak for å effektivisere skadefelling av rovdyr. Målet er å redusere dyrelidelser og sikre beitenæringens vilkår gjennom raskere uttak og bedre verktøy.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil tillate bruk av løs, på drevet halsende hund ved skadefelling av ulv.
- Det kreves forenklinger i dispensasjonsmyndigheten for bruk av jaktmetoder.
- Forslaget inkluderer også kompetanseoverføring og bruk av moderne teknologi som droner.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne vil tillate bruk av løs, på drevet halsende hund ved skadefelling av ulv.
- Det kreves forenklinger i dispensasjonsmyndigheten for bruk av jaktmetoder.
- Forslaget inkluderer også kompetanseoverføring og bruk av moderne teknologi som droner.
En gruppe stortingsrepresentanter fra Senterpartiet, inkludert Ole André Myhrvold (Sp), Sandra Borch (Sp) og Emilie Enger Mehl (Sp), fremmer nå forslag om en mer effektiv skadefelling av store rovdyr. Bakgrunnen er en opplevelse av at dagens rovviltpolitikk ikke fungerer etter hensikten i beiteprioriterte områder. Bønder melder om store utfordringer knyttet til jerv, ulv og bjørn, noe som fører til både dyrelidelser og psykisk belastning for beitebrukerne.
Et sentralt punkt i forslaget er ønsket om å åpne for bruk av løs, på drevet halsende hund ved skadefelling av ulv, en metode som i dag er forbudt i Norge, men tillatt under lisensjakt i Sverige. Forslagsstillerne viser til erfaringer fra Nord-Østerdal og Engerdal, hvor bruk av slike hunder har redusert tidsbruken ved skadefelling betydelig. De mener at en slik endring vil kunne øke treffsikkerheten og effektiviteten i fellingsarbeidet.
Videre foreslår representantene at dispensasjonsmyndigheten for valg av jaktmetoder skal legges til samme myndighet som fatter vedtak om selve skadefellingen. I dag fører dagens regelverk til at verdifull tid går tapt når man må innhente tillatelser fra ulike instanser for å benytte metoder som helikopter eller snøskuter. Ved å samle myndigheten ett sted, mener forslagsstillerne at prosessen kan fremskyndes betraktelig.
Forslaget inneholder også krav om at regjeringen må utarbeide en plan for mer effektivt uttak av skadevoldende bjørn. Dette inkluderer tiltak for å identifisere hindringer for rask felling i beiteområder. Det tas også til orde for å etablere et permanent nettverk og et kursopplegg for å overføre kompetansen fra de prosjektene som allerede har gitt gode resultater i enkelte regioner.
Til slutt ønsker representantene en utredning av hvordan ny teknologi kan tas i bruk i større grad. Dette gjelder alt fra droner og termiske apparater til helikopter og lys, som alle kan bidra til å gjøre skadefellingen mer treffsikker. Forslaget skal nå til behandling i Stortinget, hvor det vil bli vurdert hvordan disse tiltakene kan bidra til en mer forutsigbar rovviltforvaltning.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
