Vil tvinge offentlige virksomheter til å velge lærlinger
Regjeringen foreslår en ny anskaffelseslov som skal sikre mer effektiv ressursbruk, styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og stille strengere miljøkrav ved offentlige kjøp.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Det foreslås å lovfeste krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
- Offentlige oppdragsgivere får strengere rutiner for å sikre menneskerettigheter i leverandørkjeden.
- Loven skal forenkle anskaffelsesprosessen og samtidig øke fokuset på miljø og samfunnsansvar.
Kort fortalt
- Det foreslås å lovfeste krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
- Offentlige oppdragsgivere får strengere rutiner for å sikre menneskerettigheter i leverandørkjeden.
- Loven skal forenkle anskaffelsesprosessen og samtidig øke fokuset på miljø og samfunnsansvar.
Nærings- og fiskeridepartementet legger nå frem forslag til en helt ny lov om offentlige anskaffelser. Målet er å modernisere hvordan staten og kommunene kjøper inn varer og tjenester, samtidig som man sikrer at offentlig sektor tar et større samfunnsansvar. Hva betyr dette i praksis for norske skattebetalere og næringslivet?
Et av de mest sentrale punktene i forslaget er et obligatorisk krav om lærlinger i offentlige kontrakter. Dette skal bidra til å dekke behovet for fagfolk i årene som kommer, og sikre at unge lærlinger får verdifull praksis. Forslaget innebærer at statlige og kommunale oppdragsgivere må stille krav om bruk av lærlinger i bransjer der det er et dokumentert behov for læreplasser.
Regjeringen foreslår også nye regler for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Ved å begrense antallet ledd i leverandørkjeden i utsatte bransjer, ønsker myndighetene å sikre bedre kontroll og ryddigere forhold. I tillegg skal offentlige innkjøpere få et tydeligere pålegg om å innrette sin praksis slik at den reduserer skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger.
Kravene til menneskerettigheter blir også skjerpet. Offentlige oppdragsgivere får nå en plikt til å etablere rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter, spesielt der det er en forhøyet risiko for brudd i produksjonsleddene. Dette er et grep for å hindre at det offentlige ufrivillig bidrar til utnyttelse i lavkostland.
Forslaget markerer et ønske om å gå fra et komplisert og detaljstyrt regelverk til et system som i større grad baserer seg på tillit og fleksibilitet. Samtidig understreker regjeringen at de anskaffelsesfaglige hensynene, som effektiv ressursbruk og rettferdig konkurranse, fortsatt skal være selve bærebjelken i loven.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.





