Sak / Artikkel
Fase 6 av 8
Rødt krever strengere arbeidsmiljølov og mer makt til tillitsvalgte
ForslagsstillerM. Martinussen, S. Aydar
R
R
Tema
valgt
844 Saker knyttet til temaet
Filtrer
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Vil finansministeren lytte til tillitsvalgte, næringslivet, forskere og rapporter om at avgiften er problematisk og konkurransevridende og hvis ikke, hvilken andre tiltak enn å fjerne avgiften vil regjeringen utføre for å bygge opp flere avfallsforbrenningsanlegg og motvirke nedleggelser?
Stilt avTom Staahle
FRP
FRP
Besvart avJens Stoltenberg
AP
APFinans og Næringsliv
22. juni 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Hvor mange pasienter på psykiatrisk- eller rusinstitusjon mottok i 2025 uføretrygd eller pensjon under oppholdet, samt hvor mange av disse hadde opphold som var lengere en fire måneder, og hvor mange valgte å avslutte behandlingen sin før den var ferdig?
Stilt avSebastian Saltrø YtrevikFRP
FRP
Besvart avKjersti StensengAP
APHelse
26. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?
Stilt avMarie Sneve MartinussenR
R
Besvart avJonas Gahr StøreAP
APFinans og Næringsliv
20. mai 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
USA og Israel valgte 28. februar å starte en krig mot Iran som ingen i Europa hadde bedt om, men det iranske folket fortjener mye bedre enn det brutale regimet som styrer nå. Irans atom- og missilprogram er en trussel mot både Midtøsten og Europa, men krigen strider mot folkeretten, og islamistregimet sitter fortsatt ved makten. USA og Israel manglet åpenbart både en strategi og en exit-strategi. Situasjonen endrer seg nå nærmest fra time til time, og veldig mye er usikkert. Fri ferdsel på verdenshavene er en helt sentral norsk utenrikspolitisk interesse. I strid med havretten har Iran blokkert ferdsel gjennom Hormuzstredet, og dermed også brakt verden på randen av en energikrise. Regimet har også fått bekreftet at et ess de har hatt liggende i ermet, men så langt ikke har brukt, nemlig å stenge Hormuzstredet, faktisk virker. Det har både gitt ny selvtillit og selvfølgelig gitt USA færre muligheter til å avslutte det som nå skjer. Ifølge Rederiforbundet er det fortsatt mellom 25 og 30 norskeide skip i regionen, flesteparten av dem da på innsiden av Hormuzstredet. Stredet er trolig minelagt, og det er forbundet med betydelig risiko å passere gjennom. Etter to måneder har nå ett norskeid skip kommet seg ut gjennom den amerikanske konvoien «Project Freedom», som i morgentimene i dag ble avsluttet like raskt som den ble opprettet. Frankrike og Storbritannia har nå tatt en lederrolle i diskusjonen om hvordan fri ferdsel kan sikres den dagen stridighetene opphører. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan vurderes nå statusen på dette initiativet, og hva er det aktuelt for Norge å bidra med?
Stilt avIne Eriksen Søreide
H
H
Besvart avEspen Barth EideAP
APUtenriks og Forsvar
6. mai 2026
Sak / Artikkel
Fase 6 av 8
Forslag om endringer i arbeidsmiljøloven legges i skuffen
ForslagsstillerM. Martinussen, S. AydarR
R
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Hvorfor har statsråden valgt å gjøre FOT-rutene i distriktene mindre attraktive for folk og næringsliv ved å fjerne garantien for dagsreiser, redusere kapasiteten og øke prisene med 20 %, ut over indeksjustering?
Stilt avGeir Inge Lien
SP
SP
Besvart avJon-Ivar Nygård
Finans og Næringsliv
27. april 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
Hva er bakgrunnen for at statsråden har valgt å avgrense utredningen av kompenserende tiltak til fjernvarmesektoren, og vil statsråden ta initiativ til at også øvrige berørte næringer, herunder aktører innen varmepumper, solenergi, ildsteder, vedproduksjon og bygningsmessig energieffektivisering, omfattes av det videre utredningsarbeidet?
Stilt avFrøya Skjold Sjursæther
MDG
MDG
Besvart avTerje AaslandAP
APMiljø og Energi
20. april 2026
Skriftlig spørsmål
Skriftlig spørsmål
En av grunnleggerne av et USD-milliard-fond i India valgte i fjor å investere over 10 mill. kr. i en norsk bedrift. Til tross for at han har besøkt Norge to ganger i fjor og nå har søkt langtidsvisum for å delta på styremøter annenhver måned i bedriftens lokaler i Midt-Norge, så fikk han kun visum for en måned av ambassaden. Harmonerer dette med ønske om å tilrettelegge for at utenlandske investorer satser i Norge, og har regjeringen valgt samme praksis for utstedelse av Schengen-visum som EU (se min henvisning i begrunnelsen)?
Stilt avHimanshu GulatiFRP
FRPBesvart avEspen Barth EideAP
APFinans og Næringsliv
20. april 2026
Muntlig spørsmål
Muntlig spørsmål
Da Høyre tok styringen i en lang rekke kommuner etter valget i 2023, var arven fra Arbeiderpartiet regnskap med røde tall, og mange måtte starte sin periode som folkevalgt med å få orden på økonomien. En kommuneøkonomi som er ute av kontroll, svekker tjenestetilbudet. Det betyr dårligere eldreomsorg, dårligere skoler, dårligere tjenester til innbyggerne. Det er nettopp derfor regjeringa selv har anbefalt at kommuner skal styre med overskudd. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et overskudd på 1,75 pst. Hvis vi utsetter omstilling nå, blir det selvfølgelig mer krevende i morgen. I Bodø er underskudd snudd til overskudd. Det har det også blitt i Oslo, Trondheim, Hammerfest, Bergen, Tønsberg og Nordre Follo, for å nevne noen. De Høyre-styrte kommunene jeg nevner nå, har lagt seg opp en buffer slik at de tåler uforutsette utgifter, og de kan gjøre investeringer for framtiden. De har omprioritert fra administrasjon og byråkrati til det som betyr mest for folk: skole og barnehage, eldreomsorg og velferd. Det krever selvfølgelig politisk mot. Det krever vilje til å modernisere og forberede Norge på en ny tid. I denne situasjonen velger Arbeiderpartiet å angripe Høyres lokalpolitikere, som sørger for å få orden på økonomien. Tonje Brenna kritiserer kommuner som går med overskudd, og Støre selv sier at politikere kutter fordi de vil, ikke fordi de må. Dette skaper usikkerhet om regjeringa nå mener at politikerne lokalt faktisk skal styre mot et underskudd. Er regjeringas mål at norske kommuner skal styres med underskudd?
Stilt avIne Eriksen SøreideH
HBesvart avJonas Gahr StøreAP
APFinans og Næringsliv
15. april 2026