Lystinget Logo
Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

Enige om lønnsoppgjøret: Statens ansatte får lønnsjustering

Stortinget har vedtatt de økonomiske rammene for lønnsoppgjøret i staten for 2019. Vedtaket sikrer at lønnsjusteringene følger meklerens forslag, samtidig som satsingen på tillitsvalgte økes.

Enige om lønnsoppgjøret: Statens ansatte får lønnsjustering
Foto: Illustrasjonsbilde
KI-generert innhold

På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.

Publisert:06.04.2026
Oppdatert:08.04.2026
Forslag fra:

Kort fortalt

  • Stortinget har vedtatt årets lønnsregulering for statsansatte.
  • Tilskuddet til opplæring av tillitsvalgte økes med 4,4 millioner kroner.
  • Forslaget om å tvinge gjennom én felles tariffavtale for alle statsansatte ble nedstemt.
Hva mener partiene?
KI-Generert Innhold

Stortinget har nå vedtatt de endelige rammene for lønnsoppgjøret i staten for 2019. Vedtaket innebærer at lønnsreguleringen for de statlige tariffområdene gjennomføres i tråd med de fremforhandlede avtalene med hovedsammenslutningene LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne. De økonomiske rammene er nå formelt godkjent, og staten har fått fullmakt til å fordele midlene.

For å dekke de samlede lønnsutgiftene ved reguleringen for perioden fra mai til desember 2019, er det bevilget 1,4 milliarder kroner. Dette beløpet skal dekke lønnsvekst for alle ansatte som omfattes av hovedtariffavtalene i staten, inkludert nødvendige justeringer for overtid, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader.

Stortinget har også vedtatt å styrke rollen til de tillitsvalgte i staten. Tilskuddet til opplæring og utvikling av disse økes med 4,4 millioner kroner, noe som bringer den totale bevilgningen til dette formålet opp til 195 millioner kroner.

Et flertall i komiteen valgte å ikke støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å pålegge regjeringen å innføre én felles hovedtariffavtale for alle statsansatte innen 2020. Mindretallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti argumenterte for at dagens system med to avtaler er et resultat av frie forhandlinger, og at et pålegg om endring ville gripe inn i partenes avtalefrihet.

Videre ble det vedtatt at staten har fullmakt til å bringe eventuelle tvister knyttet til tariffoppgjøret inn for Rikslønnsnemnda dersom det skulle bli nødvendig. Dette sikrer en fast prosedyre for håndtering av uenigheter i tariffområdet.

Embetsmenn og statlig ansatte som ikke er direkte dekket av hovedtariffavtalene, vil få sine arbeidsvilkår regulert administrativt gjennom egne kontrakter. Disse vil reflektere de generelle lønnsendringene som er vedtatt for de øvrige statsansatte.

De vedtatte endringene betyr at lønnsoppgjøret nå er formelt på plass for 2019, og midlene vil bli fordelt ut til de respektive virksomhetene i staten i løpet av kort tid.

Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.