Nå blir lønningene i staten justert
Regjeringen foreslår å bevilge 1,4 milliarder kroner til årets lønnsoppgjør i staten. Forslaget sikrer at alle statsansatte får lønnsreguleringen som ble fremforhandlet i mai.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Staten setter av 1,4 milliarder kroner for å dekke lønnsjusteringer for ansatte i 2019.
- Reguleringen gjelder både LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne.
- Midlene inkluderer også økt støtte til opplæring av tillitsvalgte.
Kort fortalt
- Staten setter av 1,4 milliarder kroner for å dekke lønnsjusteringer for ansatte i 2019.
- Reguleringen gjelder både LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne.
- Midlene inkluderer også økt støtte til opplæring av tillitsvalgte.
Etter vårens krevende forhandlinger ligger nå forslaget på bordet som skal sikre lønnsoppgjøret for tusenvis av statsansatte. Regjeringen ber om fullmakt til å fordele i overkant av 1,4 milliarder kroner for å dekke lønnsveksten som ble resultatet etter meklingen i mai.
Forslaget innebærer at lønnsvilkårene som er avtalt med hovedsammenslutningene LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne, nå blir formelt innlemmet i statsbudsjettet. Dette skal sikre at alle statens ansatte, inkludert de som står utenfor de organiserte tariffavtalene, får sin rettmessige lønnsutvikling i tråd med oppgjøret.
Bakgrunnen for den store bevilgningen er de økonomiske rammene som ble satt under årets hovedoppgjør. Partene ble i meklingen enige om en økonomisk profil som skal være på linje med arbeidslivet ellers, noe som totalt utgjør en betydelig økning i statens driftsutgifter for inneværende år.
I tillegg til selve lønnsutbetalingene foreslår departementet en økning på 4,4 millioner kroner til opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Dette skal sikre at de som representerer de ansatte i de mange lokale forhandlingene som nå står for tur, har den nødvendige kompetansen til å ivareta medlemmenes interesser.
Etter at forhandlingene med organisasjonene ble avsluttet hos Riksmekleren 24. mai, har staten nå lagt opp til en prosess der Finansdepartementet får ansvaret for å fordele midlene. Dette grepet er nødvendig for at de ulike forvaltningsorganene skal få dekket merutgiftene sine.
For ansatte som ikke er omfattet av de sentrale avtalene, legges det opp til at de samme vilkårene skal gjelde. Disse får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt administrativt i egne kontrakter, slik at de sikres en lønnsutvikling på lik linje med resten av de statlige arbeidstakerne.
Det er foreløpig ikke lagt frem motforslag som utfordrer den økonomiske rammen i dette forslaget, og Stortinget forventes å behandle bevilgningen slik at de nye lønnssatsene kan tre i kraft med virkning fra 1. mai 2019, slik det opprinnelig ble forhandlet frem.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.


