Enighet om helsebudsjettet for 2016
Stortinget har vedtatt helsebudsjettet for 2016 med en ramme på 185 milliarder kroner. Sykehusene prioriteres med 140 milliarder, samtidig som det stilles strengere krav til effektivisering.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget vedtok en helseramme på 185 milliarder kroner for 2016.
- Sykehusene får den største andelen med 140 milliarder kroner til drift.
- Vedtaket ble fattet av regjeringspartiene med støtte fra KrF og Venstre.
Kort fortalt
- Stortinget vedtok en helseramme på 185 milliarder kroner for 2016.
- Sykehusene får den største andelen med 140 milliarder kroner til drift.
- Vedtaket ble fattet av regjeringspartiene med støtte fra KrF og Venstre.
Stortinget har ferdigbehandlet helsebudsjettet for 2016, og fastsatt rammeområdet til totalt 185 milliarder kroner. Den største delen av bevilgningene, om lag 140 milliarder kroner, går til drift av sykehusene og de regionale helseforetakene. Vedtaket ble fattet med støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flertallet har i sitt budsjettforlik valgt å gjennomføre en innsparing på 27 millioner kroner knyttet til medisinsk forbruksmateriell under legemiddelkapitlet. Dette grepet har vakt debatt, da det innebærer en justering av prisene for utstyr som tappekatetre. Flertallet understreker imidlertid at dette ikke skal føre til redusert tilgang for pasientene.
Opposisjonspartiene, inkludert Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmet en lang rekke forslag for å øke bevilgningene til ulike helsetiltak. Blant annet ønsket de å styrke bevilgningene til sykehusene, øke antallet faste stillinger for helsepersonell, og reversere deler av kuttene i medisinsk forbruksmateriell. Disse forslagene fikk ikke flertall og ble dermed nedstemt.
Det ble likevel vedtatt et enstemmig forslag som ber regjeringen legge frem en redegjørelse for de faktiske konsekvensene av endringene i ordningen for medisinsk forbruksmateriell. Stortinget ønsker mer åpenhet rundt de økonomiske og sosiale virkningene for pasientgruppene som berøres, spesielt for de som trenger utstyr til stomi og inkontinens.
Budsjettet for 2016 legger opp til at de regionale helseforetakene skal ha en betydelig aktivitetsvekst. Regjeringen peker på at fjerning av aktivitetstaket i 2015 har lagt til rette for at offentlige sykehus kan behandle flere pasienter enn tidligere. Flertallet mener dette er god bruk av fellesskapets midler for å sikre raskere behandling.
Samtidig ble rammevilkårene for sektoren endelig vedtatt gjennom flere fullmakter. Dette inkluderer godkjenning av både investeringslån og driftskredittrammer for helseforetakene, samt fullmakter til bestillinger utover de umiddelbare bevilgningene for å sikre forsvarlig drift gjennom året.
Med dette vedtaket er de økonomiske rammene for norsk helsevesen for 2016 nå formelt på plass. Sykehusene skal nå operere innenfor de nye budsjettrammene, mens myndighetene fortsetter arbeidet med modernisering og effektivisering av forvaltningen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
