Enige om budsjettrammer: 183 milliarder til helse
Stortinget har vedtatt helsebudsjettet for 2017. Rammene er satt til 183 milliarder kroner, med sykehusene som den største mottakeren av midler.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har vedtatt en budsjettramme på 183 milliarder kroner til helseformål i 2017.
- Den største bevilgningen går til drift av landets sykehus.
- Det er enighet om viktige tiltak for legemiddelinformasjon til barn og vurdering av fysioterapi-ordninger.
Kort fortalt
- Stortinget har vedtatt en budsjettramme på 183 milliarder kroner til helseformål i 2017.
- Den største bevilgningen går til drift av landets sykehus.
- Det er enighet om viktige tiltak for legemiddelinformasjon til barn og vurdering av fysioterapi-ordninger.
Stortinget har nå landet budsjettet for helsesektoren for 2017. Med en total ramme på 183 milliarder kroner er det satt klare økonomiske føringer for hvordan norsk helsevesen skal drives det kommende året. Den største posten i budsjettet er bevilgningen til sykehusdrift, som mottar om lag 141 milliarder kroner.
Flertallet i Stortinget, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, står bak vedtaket. Budsjettsamarbeidet sikrer at midlene nå fordeles til de ulike helseforetakene og direktoratene for å sikre videre drift og nødvendig modernisering.
I tillegg til drift har Stortinget vedtatt flere viktige anmodningsvedtak. Blant annet skal regjeringen sikre at norsk helsevesen får nasjonal tilgang til kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som brukes rutinemessig til barn. Dette skal forenkle hverdagen for helsepersonell og bidra til tryggere behandling.
Stortinget har også tatt tak i bekymringen knyttet til fysioterapitjenesten. Regjeringen er pålagt å vurdere konsekvensene av endringene i diagnoselisten, spesielt for studenter og pasienter med lav inntekt og kronisk sykdom. En vurdering av dette skal legges frem for Stortinget i neste års budsjettprosess.
Selv om flertallet stemte gjennom hovedlinjene, var opposisjonen ute med en rekke alternative forslag. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmet forslag om en nasjonal plan for bedre rekruttering av leger til distriktene, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Andre forslag fra opposisjonen, som ønsket om å stoppe utflagging av IT-drift i Helse Sør-Øst eller å gjeninnføre rapporteringsplikt for midler til «Den kulturelle spaserstokken», ble også nedstemt. Opposisjonspartiene hadde også egne forslag om økt satsing på psykisk helse og habilitering, men disse ble ikke en del av det endelige budsjettvedtaket.
Budsjettet innebærer også at departementet har fått fullmakter til å håndtere utgifter knyttet til ordninger som h-reseptlegemidler og fritt behandlingsvalg. Dette gir nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av helsepolitikken i året som kommer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
