Enstemmig vedtak: Schengen-landene skal nå dele avslag på våpensøknader
Stortinget har enstemmig vedtatt at Norge skal delta i et nytt europeisk system for utveksling av informasjon om personer som har fått avslag på våpensøknad.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Norge innfører systematisk elektronisk deling av avslag på våpensøknader med andre Schengen-land.
- Formålet er å hindre at personer som er nektet våpen i ett land, kan anskaffe dette i et annet.
- Vedtaket innebærer nødvendige endringer i våpenloven for å dele denne informasjonen trygt.
Kort fortalt
- Norge innfører systematisk elektronisk deling av avslag på våpensøknader med andre Schengen-land.
- Formålet er å hindre at personer som er nektet våpen i ett land, kan anskaffe dette i et annet.
- Vedtaket innebærer nødvendige endringer i våpenloven for å dele denne informasjonen trygt.
Fra nå av blir det vanskeligere for personer som har fått avslag på våpensøknad i ett land å prøve lykken i et annet. Stortinget har enstemmig vedtatt å slutte seg til en ny EU-forordning som pålegger medlemslandene i Schengen-området å dele informasjon om avslag på søknad om erverv eller innehav av skytevåpen.
Systemet skal bygges opp gjennom en digital plattform kalt «Internal Market Information System» (IMI). Her skal norske myndigheter legge inn informasjon når en person nektes våpenløye av sikkerhetsmessige årsaker. Dette gir politiet og kontrollmyndigheter i andre land mulighet til å se at søkeren har fått avslag tidligere, noe som skal styrke den generelle våpenkontrollen.
Det er i hovedsak snakk om våpen i kategori A og B, som inkluderer de fleste typer skytevåpen med unntak av visse hagler og rifler. Når en søknad om våpenløye avslås, skal informasjonen lagres elektronisk i ti år. Dette sikrer at historikken er tilgjengelig for kontrollorganer over tid.
Justiskomiteen understreker at dette er et viktig tiltak for å bedre informasjonsflyten mellom Schengen-landene. Vedtaket innebærer at det må gjøres endringer i våpenloven, spesifikt i paragrafene 38 og 41, for å gi hjemmel til nødvendige unntak fra taushetsplikten i våpenforskriften.
Datatilsynet har tidligere påpekt at et slikt system krever strenge retningslinjer. Stortinget har derfor understreket at politiet må etablere gode rutiner for sletting av data i tråd med fristene i forordningen. Det er nå opp til myndighetene å sikre at de nye tekniske løsningene og personvernkravene følges opp raskt.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
