Flertall avviser strengere krav for suverenitetsavståelse
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet forslaget om å heve terskelen for å overføre norsk myndighet til internasjonale organer. Et flertall anbefaler nå Stortinget å avvise alle endringsforslagene.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillere ønsket å stramme inn reglene for når Norge kan overføre makt til internasjonale organer.
- Komiteens flertall mener dagens praksis og Høyesteretts tolkninger fungerer godt.
- Mindretallet advarer mot en utvikling der for mye myndighet kan overføres med bare simpelt flertall.
Kort fortalt
- Forslagsstillere ønsket å stramme inn reglene for når Norge kan overføre makt til internasjonale organer.
- Komiteens flertall mener dagens praksis og Høyesteretts tolkninger fungerer godt.
- Mindretallet advarer mot en utvikling der for mye myndighet kan overføres med bare simpelt flertall.
Etter en lengre prosess i kontroll- og konstitusjonskomiteen ligger nå forslaget om å endre Grunnlovens paragrafer 115 og 26 klart til debatt. Forslaget fra Bjørnar Moxnes (R), Marie Sneve Martinussen (R) og Sofie Marhaug (R) tok sikte på å avklare og skjerpe vilkårene for når norsk makt kan overføres til internasjonale beslutningsorganer.
Forslagsstillerne har uttrykt bekymring for at dagens praksis, hvor myndighet ofte overføres ved simpelt flertall etter vurderinger av om inngrepet er «lite inngripende», har gjort terskelen for lav. De mener dette utfordrer mindretallsvernet og Grunnlovens opprinnelige krav om kvalifisert flertall ved suverenitetsavståelse.
Komiteens flertall, bestående av representanter fra Arbeiderpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, har vurdert saken og landet på en annen konklusjon. De viser til Høyesteretts tolkninger og langvarig parlamentarisk praksis, og konkluderer med at det ikke er behov for å endre Grunnloven på dette punktet.
Et mindretall i komiteen, bestående av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt, er imidlertid sterkt uenige i dette. De støtter forslagsstillerne og advarer mot at dagens system skaper uklarhet og en uheldig rettstilstand der Stortinget gradvis kan avgi mer makt enn det Grunnloven var ment å åpne for.
Saken er nå klar for behandling i Stortinget. Siden det dreier seg om endringer i Grunnloven, vil forslaget uansett kreve to tredjedels flertall i neste stortingsperiode for å kunne vedtas, men komiteens innstilling legger nå føringene for den kommende debatten i salen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
