Flertallet sa nei til strengere lovkrav mot seksuell trakassering
Stortinget har behandlet et forslag om skjerpede tiltak mot seksuell trakassering i arbeidslivet. Flertallet stemte ned forslagene om lovendringer og utredning av erstatningsansvar for arbeidsgivere.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Bjørnar Moxnes (R) foreslo flere tiltak for å bekjempe seksuell trakassering på arbeidsplassen.
- Flertallet i Stortinget stemte ned forslagene om å endre arbeidsmiljøloven og utrede erstatningsansvar.
- Saken ble dermed lagt bort uten at nye lovendringer ble vedtatt.
Kort fortalt
- Bjørnar Moxnes (R) foreslo flere tiltak for å bekjempe seksuell trakassering på arbeidsplassen.
- Flertallet i Stortinget stemte ned forslagene om å endre arbeidsmiljøloven og utrede erstatningsansvar.
- Saken ble dermed lagt bort uten at nye lovendringer ble vedtatt.
Et flertall i Stortinget har valgt å ikke støtte forslaget fra Bjørnar Moxnes (R) om nye tiltak for å bekjempe seksuell trakassering i arbeidslivet. Forslaget innebar blant annet å lovfeste et tydeligere ansvar for arbeidsgivere, samt å utrede et økonomisk erstatningsansvar dersom arbeidsgivere ikke forebygger trakassering godt nok.
Tilhengerne av forslaget, deriblant Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, argumenterte for at #Metoo-bevegelsen har avdekket et alvorlig samfunnsproblem som krever sterkere juridiske virkemidler. De mente at en presisering i arbeidsmiljøloven ville gjort det lettere å holde bedrifter ansvarlige for et trygt arbeidsmiljø.
Flertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mente derimot at dagens regelverk allerede er tilstrekkelig. De viste til at arbeidsmiljøloven i dag forbyr all form for trakassering, og at Arbeidstilsynet har nødvendige fullmakter til å føre tilsyn og gi pålegg dersom loven brytes.
Videre pekte flertallet på at det allerede finnes omfattende veiledningsmateriell for arbeidsgivere og tillitsvalgte, og at det eksisterer et tett samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. De vurderte forslaget om erstatningsansvar som å gå for langt i å legge et rettslig ansvar på arbeidsgivere i enkeltsaker.
Etter voteringen i Stortinget ble konklusjonen at representantforslaget ikke vedtas. Det betyr at arbeidsmiljøloven forblir uendret på dette punktet, og at det ikke igangsettes en egen utredning av erstatningsansvar for arbeidsgivere ved brudd på diskrimineringslovgivningen i forbindelse med denne saken.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.





