Forslag om bedre vern for barnebruder ble nedstemt i Stortinget
Stortinget har behandlet et representantforslag om å sikre hjelp og beskyttelse til barnebruder som varsler om overgrep, men forslaget oppnådde ikke flertall og ble dermed ikke vedtatt.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget stemte ned et forslag om styrket beskyttelse for barnebruder som varsler om overgrep.
- Forslaget innebar blant annet endringer i regelverket for oppholdstillatelse og identitetsvurderinger.
- Dagens regler og praksis videreføres etter avstemningen.
Kort fortalt
- Stortinget stemte ned et forslag om styrket beskyttelse for barnebruder som varsler om overgrep.
- Forslaget innebar blant annet endringer i regelverket for oppholdstillatelse og identitetsvurderinger.
- Dagens regler og praksis videreføres etter avstemningen.
Etter en omfattende behandling i Stortinget ble det klart at representantforslaget om å sikre bedre hjelp og beskyttelse til barnebruder som varsler om overgrep, ikke vil bli gjennomført. Forslaget, som blant annet tok sikte på å hindre at disse personene mister oppholdstillatelse og rettigheter ved varsling, fikk ikke nødvendig støtte.
Bakgrunnen for forslaget fra SV-representantene, deriblant Karin Andersen (SV), var bekymringen for at jenter som kommer til Norge som barnebruder, risikerer å bli straffet i møte med utlendingsmyndighetene. Frykten for å miste oppholdstillatelse på grunn av uriktige identitetsopplysninger, som ofte er påført av andre, ble trukket frem som en barriere for å melde fra om alvorlige overgrep.
Under komitébehandlingen foreslo Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra SV, ulike tiltak for å bedre situasjonen. Blant annet ønsket man en helhetlig utredning om omfanget av barneekteskap og hvordan myndighetene bedre kan ivareta ofrene. Det ble også fremmet forslag om at personer som har fått feil identitet i forbindelse med barneekteskap ikke skal få tilbakekalt sine tillatelser.
Et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mente imidlertid at en utredning ikke var hensiktsmessig, da problematikken er kompleks og omfanget vanskelig å kartlegge. Disse partiene pekte på at det allerede finnes rutiner for å håndtere disse sakene, og at utlendingsmyndighetene har mulighet til å utøve skjønn i enkeltsaker.
Etter at saken ble votert over i Stortinget, står det klart at representantforslaget i sin helhet ikke ble vedtatt. Myndighetenes nåværende regelverk og praksis for behandling av slike saker vil dermed fortsette som før.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.




