Forslag om dysleksivennlige skoler nedstemt i Stortinget
Stortinget har behandlet et representantforslag om å innføre en nasjonal plan for dysleksi- og dyskalkulivennlige skoler. Forslaget ble ikke vedtatt, og saken er dermed ferdigbehandlet uten nye pålegg til regjeringen.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Opposisjonen ønsket en nasjonal tidsplan for dysleksivennlige skoler.
- Flertallet i Stortinget valgte å ikke vedta det konkrete forslaget.
- Dagens opplæringslov legger allerede føringer for tilpasset opplæring.
Kort fortalt
- Opposisjonen ønsket en nasjonal tidsplan for dysleksivennlige skoler.
- Flertallet i Stortinget valgte å ikke vedta det konkrete forslaget.
- Dagens opplæringslov legger allerede føringer for tilpasset opplæring.
Et representantforslag fra Karin Andersen (SV) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om å gjøre alle norske skoler dysleksi- og dyskalkulivennlige har blitt ferdigbehandlet i Stortinget. Forslagsstillerne ønsket at regjeringen skulle legge frem en konkret tidsplan og tydelige tiltak for å sikre bedre oppfølging av elever med disse utfordringene.
Da saken kom til votering i februar 2016, ble forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke vedtatt. Stortinget valgte i stedet å vedlegge saken protokollen, noe som i praksis betyr at forslaget falt og ikke fører til noen endringer i dagens politikk på dette området.
Under behandlingen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen var det bred enighet om at alle skoler i Norge skal være dysleksi- og dyskalkulivennlige. Komiteen understreket at skoleeiere allerede er pålagt gjennom opplæringsloven å gi nødvendig tilpasset opplæring for alle elevgrupper, uavhengig av om man har diagnoser eller ikke.
Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mente likevel at det gjenstod for mye arbeid for å sikre elevene tilstrekkelig hjelp. De pekte blant annet på behovet for en nasjonal standard for kartlegging, styrket lærerkompetanse og bedre tilgang til kompenserende hjelpemidler, som for eksempel lydbøker og tekniske støtteverktøy.
Selv om forslaget om en nasjonal tidsplan ikke fikk flertall, har saken løftet frem debatten om tidlig innsats og kompetanseheving i skolen. Flertallet pekte i sin vurdering på at regjeringen allerede arbeider med strategier for språk, lesing og skriving, samt kompetanseheving gjennom programmet «Kompetanse for kvalitet», som skal bidra til at lærere bedre kan møte elevenes behov.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
