Vil tvinge alle norske skoler til å bli dysleksi- og dyskalkulivennlige
Karin Andersen (SV) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) foreslår at alle landets skoler må innføre systemer for å identifisere og hjelpe elever med lese-, skrive- og regnevansker.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- SV fremmer forslag om at alle skoler skal sertifiseres som dysleksi- og dyskalkulivennlige.
- Forslagsstillerne mener dagens oppfølging av elever med spesifikke vansker er for tilfeldig.
- Målet er å sikre at alle elever får nødvendig kartlegging og tilrettelagt undervisning.
Kort fortalt
- SV fremmer forslag om at alle skoler skal sertifiseres som dysleksi- og dyskalkulivennlige.
- Forslagsstillerne mener dagens oppfølging av elever med spesifikke vansker er for tilfeldig.
- Målet er å sikre at alle elever får nødvendig kartlegging og tilrettelagt undervisning.
Mange elever som sliter med lesing, skriving og regning faller i dag utenfor fordi skolen mangler gode nok systemer for å fange dem opp. Karin Andersen (SV) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) krever nå at det blir slutt på at hjelpen avhenger av hvilken skole eleven går på. De foreslår derfor at alle norske skoler må bli dysleksi- og dyskalkulivennlige.
Forslagsstillerne viser til at fem prosent av elevene har dysleksi, men at det mangler nasjonale standarder for hvordan disse skal følges opp. I dag er det opp til hver enkelt skole å ha systemer for kartlegging og tiltak, noe politikerne mener fører til store forskjeller i kvaliteten på opplæringen. Målet er å sikre at elevene får den støtten de har krav på.
Artikkelen i forslaget peker på at lærernes kompetanse på dysleksi varierer sterkt, og at kunnskapen om dyskalkuli – vansker med tall og regning – er alarmerende mangelfull. Mange lærere opplever også manglende tilgang på tilpasset lærestoff, som lydbøker, eller at de ikke får bruke effektive pedagogiske verktøy i klasserommet.
Et av hovedproblemene som trekkes frem er den svake retten til utredning. Mange elever blir stående uten hjelp fordi skoler vegrer seg for spesialundervisning, eller fordi enkelte feilaktig hevder at slike vansker ikke kan utredes før på fjerde trinn. Andersen (SV) og Knag Fylkesnes (SV) mener at det haster å få på plass konkrete tiltak.
Forslaget går nå videre til behandling i Stortinget. Dersom regjeringen blir pålagt å følge opp kravet, vil det bety at alle skoler må etablere faste rutiner for kartlegging og oppfølging. Dette skal sikre at elever med utfordringer får riktig hjelp tidlig, slik at de kan fullføre skoleløpet med nødvendige basisferdigheter.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
