Stortinget vedtar nye regler om fysisk makt og lærerutdanning i skolen
Stortinget har enstemmig vedtatt endringer i opplæringslova og privatskolelova. Lovendringene stiller strengere krav til lærernes kompetanse, regulerer bruk av fysisk makt i skolen og rydder opp i språklige feil.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Lærere må nå ha relevant lærerutdanning for å ha det faglige ansvaret i skolen.
- Det er innført nye nasjonale regler for når ansatte kan gripe inn fysisk mot elever.
- Stortinget krever at regjeringen vurderer tiltak for å redusere bruken av midlertidige lærere.
Kort fortalt
- Lærere må nå ha relevant lærerutdanning for å ha det faglige ansvaret i skolen.
- Det er innført nye nasjonale regler for når ansatte kan gripe inn fysisk mot elever.
- Stortinget krever at regjeringen vurderer tiltak for å redusere bruken av midlertidige lærere.
Etter en grundig behandling i utdannings- og forskningskomiteen, har Stortinget nå banket gjennom nye lovendringer som vil merkes i landets klasserom. De nye reglene skal sikre at elevene møter lærere med formell kompetanse, og det blir nå lovfestet at kun ansatte i lærerstilling kan ha det faglige ansvaret for opplæringen.
En viktig del av vedtaket er de nye rammene for fysisk inngripen. Det er nå tydelige regler for når skatteansatte kan gripe inn fysisk for å avverge skade på personer eller eiendom. Samtidig pålegges skolene å arbeide forebyggende og systematisk for å unngå situasjoner som krever slik inngripen, og alle tilfeller av fysisk maktbruk skal dokumenteres og rapporteres.
I samme sak vedtok Stortinget en korrigering av en tidligere lovinkurie, slik at det nå er fylkeskommunens ansvar å tilby samiskspråklig opplæring i videregående skole. Dette sikrer at regelverket nå samsvarer med ansvarsfordelingen i sektoren.
Stortinget er også bekymret for utbredelsen av midlertidige ansettelser i skolen. Derfor ble det vedtatt at regjeringen skal vurdere omfanget av slike ansettelser innen sommeren 2027. Målet er å sikre at skoleeiere alltid vurderer ansettelse på vilkår – hvor læreren forplikter seg til å fullføre utdanningen – før de velger andre midlertidige løsninger.
Vedtaket har bred støtte, og samtlige partier stilte seg bak de nye bestemmelsene. Endringene er ment å gi både lærere og elever en tryggere skolehverdag, samtidig som de profesjonaliserer rammene for hvem som skal ha ansvaret for undervisningen i norske skoler fremover.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
