Forslag om strengere tiltak mot æreskriminalitet falt i Stortinget
Stortinget har behandlet en rekke forslag for å bekjempe æreskultur og negativ sosial kontroll. Flertallet stemte ned forslagene om omfattende lovendringer og innstramminger i rettighetene til foreldre og innvandrere.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har behandlet flere forslag for å stanse æreskriminalitet og sosial kontroll.
- Flertallet stemte ned forslagene om strengere sanksjoner og lovendringer.
- Eksisterende regelverk og pågående arbeid med en ny handlingsplan videreføres.
Kort fortalt
- Stortinget har behandlet flere forslag for å stanse æreskriminalitet og sosial kontroll.
- Flertallet stemte ned forslagene om strengere sanksjoner og lovendringer.
- Eksisterende regelverk og pågående arbeid med en ny handlingsplan videreføres.
Etter en omfattende behandling i justiskomiteen har Stortinget konkludert i saken om æreskultur og æreskriminalitet. Flertallet valgte å avvise forslagene som blant annet tok til orde for å sidestille arrangerte ekteskap med tvangsekteskap og nullstille opptjeningstid for statsborgerskap ved alvorlige brudd på integreringsregler.
Forslagene, som ble fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet (FrP), innebar en rekke inngripende tiltak. Blant annet ønsket forslagsstillerne at politiet skulle få nye fullmakter, at foreldre som sender barn til utlandet under mistanke om negativ sosial kontroll skulle kunne straffeforfølges, og at det skulle innføres en obligatorisk integreringskontrakt med konsekvenser ved brudd.
Til tross for at komiteen erkjenner at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et alvorlig samfunnsproblem, mente flertallet at det ikke var grunnlag for å vedta de foreslåtte lovendringene nå. Medlemmene fra Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) pekte på at regjeringen allerede arbeider med en ny handlingsplan for å styrke innsatsen på dette feltet.
Høyre (H) og Venstre (V) støttet flere av de foreslåtte tiltakene og fremmet selv forslag om en opptrappingsplan for mangfoldsrådgivere. Disse medlemmene understreket at det er behov for mer konkrete grep i skolene, da dagens situasjon for mange unge fremstår som lite fri og preget av lukkede miljøer.
Saken ble endelig avgjort ved votering i salen, hvor representantforslaget som helhet ikke fikk nødvendig støtte. Dette innebærer at det gjeldende rettsvernet for barn og unge fortsetter å fungere innenfor rammene av dagens lovgivning, mens det politiske fokuset på feltet nå skifter over til den kommende handlingsplanen fra regjeringen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
