Milliardhopp i foreldrepenger etter flere fødsler

Et enstemmig Storting har nå vedtatt en rekke endringer i årets statsbudsjett. Den klart største justeringen skjer på posten for foreldrepenger, der bevilgningen økes med hele 1,19 milliarder kroner. Dette skyldes primært at det har blitt født flere barn i 2023 og 2024 enn det som opprinnelig ble lagt til grunn i budsjettprognosene.

I tillegg til økningen i foreldrepenger, mottar ordningen for kontantstøtte 70 millioner kroner ekstra. Dette er en direkte konsekvens av utilsiktede utslag i lovverket som har ført til at flere foreldre har rett på støtte for en ekstra måned, samt en overgangsordning for søkere som ble berørt av regelendringer tidligere i år.

Barnevernsfeltet får også merke endringene i budsjettet. Bevilgningene til statlig forvaltning av barnevernet økes med 93,8 millioner kroner, hovedsakelig for å dekke effektene av årets lønnsoppgjør. Samtidig blir det satt av 8,7 millioner kroner til digitalisering av barneverns- og helsenemndene for å legge til rette for blant annet digitale møter.

For familier som mottar barnetrygd, blir bevilgningen redusert med 68 millioner kroner. Dette er basert på oppdaterte tall som viser et lavere antall mottakere enn tidligere antatt, samt justeringer etter endringer i lovverket for etterbetaling.

Kirkebyggene opplever også budsjettendringer. Tilskuddet til bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg reduseres med 10 millioner kroner, da Riksantikvaren nå anslår at utbetalingene i 2024 blir lavere enn det som var planlagt tidligere.

Det ble i komiteen fremmet forslag fra Rødt om å øke støtten til tros- og livssynssamfunn med 7,7 millioner kroner, samt å bruke 8 millioner kroner ekstra på inkluderingsaktiviteter for barn og unge. Flertallet i Stortinget stemte imot disse forslagene, og de ble dermed ikke vedtatt.

Samlet sett bærer budsjettjusteringene preg av nødvendige tilpasninger til faktiske forhold, slik som demografiske endringer og lønnsoppgjørets konsekvenser for statlige virksomheter.