Nå blir det lettere å få gratis advokathjelp i utvisningssaker
Stortinget har vedtatt å utvide retten til gratis advokathjelp for personer som står overfor utvisning på grunn av straffbare forhold eller i saker som behandles i Utlendingsnemndas stornemnd.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Det innføres en ny hjemmel for gratis rettshjelp uten behovsprøving i visse utlendingssaker.
- Endringen gjelder særlig utvisningssaker knyttet til straff og saker i Utlendingsnemndas stornemnd.
- Flere forslag om økt timeantall og klagerett ble nedstemt av stortingsflertallet.
Kort fortalt
- Det innføres en ny hjemmel for gratis rettshjelp uten behovsprøving i visse utlendingssaker.
- Endringen gjelder særlig utvisningssaker knyttet til straff og saker i Utlendingsnemndas stornemnd.
- Flere forslag om økt timeantall og klagerett ble nedstemt av stortingsflertallet.
Et flertall i Stortinget har nå vedtatt å endre utlendingsloven, noe som åpner for at flere kan få dekket advokatutgiftene sine i komplekse utlendingssaker. Den nye lovendringen gir myndighetene hjemmel til å gi forskrifter om gratis rettshjelp uten at man trenger å vurdere personens økonomiske situasjon på forhånd.
Endringen treffer to hovedområder. Det gjelder for det første saker der en person er foreslått utvist på grunn av ilagt straff. For det andre gjelder det saker som behandles i stornemnda i Utlendingsnemnda (UNE), som statistisk sett er få, men prinsipielt viktige saker med stor betydning for de involverte.
Bakgrunnen for vedtaket er et ønske om å styrke rettssikkerheten i saker som kan få svært alvorlige følger for enkeltpersoner og deres familieliv. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har stilt seg bak forslaget og peker på at dette er et nødvendig grep for å sikre forsvarlig saksbehandling.
Under behandlingen i Stortinget ble det også fremmet forslag om utvidede rettigheter, som for eksempel en generell klagerett på vedtak om rettshjelp og økte salærsatser for advokater i stornemndsaker. SV og Rødt ønsket blant annet å sikre at advokater fikk dekket mer tid til det omfattende arbeidet disse sakene krever, men disse forslagene fikk ikke tilslutning fra flertallet.
Fremskrittspartiet og Høyre har markert motstand mot lovendringene. Mens Fremskrittspartiet mener staten ikke bør bidra med gratis rettshjelp til personer som utvises etter lovbrudd, har Høyre vist til sin tidligere motstand mot anmodningsvedtaket som ligger til grunn for saken. Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
