Ny brexit-lov skal sikre rettighetene til nordmenn i Storbritannia
Regjeringen foreslår en ny brexit-lov for å sikre at nordmenn og briter beholder rettigheter til opphold, arbeid og trygd etter at overgangsperioden med EU utløper ved årsskiftet.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen legger frem en ny 'brexit-lov' for å håndtere konsekvensene av Storbritannias uttreden fra EU.
- Forslaget skal sikre rettigheter for nordmenn i Storbritannia og briter i Norge knyttet til opphold, arbeid og trygd.
- Loven gir også Kongen hjemmel til å fastsette midlertidige forskrifter for å unngå negative konsekvenser ved årsskiftet.
Kort fortalt
- Regjeringen legger frem en ny 'brexit-lov' for å håndtere konsekvensene av Storbritannias uttreden fra EU.
- Forslaget skal sikre rettigheter for nordmenn i Storbritannia og briter i Norge knyttet til opphold, arbeid og trygd.
- Loven gir også Kongen hjemmel til å fastsette midlertidige forskrifter for å unngå negative konsekvenser ved årsskiftet.
Storbritannias utgang fra EU skaper usikkerhet for mange som lever og jobber på tvers av landegrensene. Nå foreslår regjeringen Solberg en ny «brexit-lov» som skal legge rammeverket for hvordan forholdet til Storbritannia skal reguleres når overgangsperioden etter landets uttreden fra EU tar slutt 31. desember 2020.
Forslaget handler i hovedsak om å gjennomføre en separasjonsavtale som skal sikre at nordmenn og briter som allerede har opparbeidet seg rettigheter, får beholde disse. Dette gjelder blant annet retten til å fortsette i arbeid, studier og opphold, samt tilgang til trygdeytelser. Uten slike overgangsregler risikerer mange borgere å miste rettigheter de har basert seg på.
– Dette lovforslaget er helt nødvendig for å gi både folk og næringsliv den forutsigbarheten de trenger når Storbritannia trer ut av EØS-samarbeidet, sier justis- og beredskapsdepartementet. Gjennom loven ønsker man å unngå at tusenvis av mennesker plutselig står i en uavklart juridisk situasjon.
I tillegg til selve lovforslaget ber regjeringen om Stortingets samtykke til å inngå en såkalt trianguleringsavtale. Denne avtalen skal sørge for at trygderettighetene også koordineres på en måte som dekker de tilfellene hvor en person har tilknytning til både en EU-stat, en EØS-stat og Storbritannia. Dette skal hindre at folk faller mellom to stoler i komplekse trygdesaker.
Regjeringen foreslår også å gi Kongen en ny forskriftshjemmel. Denne skal gi myndighetene mulighet til å raskt fastsette nasjonale overgangsregler dersom behovet skulle oppstå etter nyttår. Dette er et sikkerhetsnett for å håndtere uforutsette negative konsekvenser av Storbritannias uttreden, og for å kunne gjennomføre eventuelle fremtidige beredskapstiltak som blir bindende for Norge.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
