Regjeringen foreslår å kutte i stønad til enslige foreldre
Regjeringen har lagt frem et forslag om å delvis avvikle stønader til enslige mødre og fedre. Kun foreldre med barn under 14 måneder vil som hovedregel beholde ordningen.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen foreslår å fjerne overgangsstønaden for de fleste enslige foreldre.
- Stønaden skal i hovedsak kun gjelde foreldre med barn under 14 måneder eller særlig tilsynskrevende barn.
- Målet er å få flere enslige foreldre ut i arbeidslivet.
Kort fortalt
- Regjeringen foreslår å fjerne overgangsstønaden for de fleste enslige foreldre.
- Stønaden skal i hovedsak kun gjelde foreldre med barn under 14 måneder eller særlig tilsynskrevende barn.
- Målet er å få flere enslige foreldre ut i arbeidslivet.
Nå kan hverdagen bli en helt annen for tusenvis av enslige foreldre i Norge. Regjeringen Støre har fremmet et forslag om å gjøre omfattende kutt i dagens stønad til enslige mødre og fedre etter folketrygdloven kapittel 15. Forslaget innebærer at den kjente overgangsstønaden i fremtiden i hovedsak skal forbeholdes foreldre som har barn under 14 måneder, eller foreldre som har barn med et særlig stort tilsynsbehov.
Hva betyr egentlig dette for lommeboken til de som i dag mottar stønad? For de fleste enslige foreldre med barn over 14 måneder betyr forslaget at stønadene avvikles. Departementet begrunner det radikale grepet med at samfunnet har endret seg siden ordningen ble etablert på 1960-tallet. I dag finnes det ifølge regjeringen et bredt tilbud av barnehager og andre velferdsordninger som gjør det mulig for begge foreldre å være i arbeid.
En viktig del av forslaget er at det ikke lenger skal stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å få rett til overgangsstønad for de gruppene som fortsatt skal omfattes. Siden aktivitetskravet faller bort, foreslår departementet også å fjerne ulike tilleggsstønader, som for eksempel stønad til skolepenger og utgifter til reiser og flytting i forbindelse med utdanning. Tanken er at utdanning i fremtiden skal finansieres gjennom de generelle ordningene, som Statens lånekasse for utdanning.
Regjeringen understreker at målet med endringene er å få flere ut i arbeidslivet, samt å motvirke at stønadsordninger virker innelåsende. Det pekes på at mange enslige foreldre står utenfor arbeidslivet i lange perioder, noe som øker risikoen for lavinntekt. Ved å avvikle særordningene håper myndighetene å frigjøre ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak som kan sikre en varig tilknytning til arbeidsmarkedet.
Forslaget ligger nå til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Dersom endringene blir vedtatt, er planen at de skal tre i kraft fra 1. juli 2026. Det er lagt opp til at de nye reglene kun skal gjelde for nye tilfeller, slik at de som allerede mottar stønad eller har søkt før ikrafttredelsen, får beholde sine rettigheter.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
