Regjeringen legger frem Nasjonalbudsjettet 2023: Satser på trygghet i en urolig tid

Regjeringen Støre legger nå frem Nasjonalbudsjettet for 2023, et budsjett de beskriver som et svar på en svært krevende tid. Med krig i Europa, energikrise på kontinentet og en prisvekst som ikke har vært høyere siden 1980-tallet, er målet for det nye forslaget å bidra til trygg økonomisk styring.

Regjeringen understreker at norsk økonomi befinner seg i en tilstand av høy aktivitet med svært lav arbeidsledighet. Samtidig melder mange bedrifter om mangel på arbeidskraft, noe som sammen med økende priser skaper utfordringer. Svaret fra regjeringen er å redusere oljepengebruken for å unngå at priser og lønninger driver hverandre oppover i en spiral som kan tvinge frem enda kraftigere renteøkninger.

Et sentralt grep i budsjettet er å utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Regjeringen foreslår blant annet å redusere skatten for dem med lave og vanlige inntekter, mens de med de høyeste inntektene skal bidra mer. Dette inkluderer en særskilt arbeidsgiveravgift på inntekt over 750 000 kroner. For å lette hverdagen for familier, foreslås det å redusere maksimalprisen i barnehage til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2023.

Energisituasjonen står også sentralt i forslaget. Regjeringen vil videreføre strømstøtten gjennom hele 2023 for å skjerme husholdningene. Dette er en betydelig kostnad, men regjeringen mener det er nødvendig så lenge krisen varer. Det foreslås også tiltak for å øke produksjonen av fornybar energi og sikre forsyningen.

Beredskap er en annen hovedprioritering. Regjeringen foreslår en samlet bevilgningsøkning på om lag 4,5 milliarder kroner til økt operativ evne i Forsvaret og forsterket nasjonal militær og sivil beredskap. Dette skal bidra til at Norge er bedre rustet i møte med et urolig Europa.

For å skape handlingsrom til disse satsingene, foreslår regjeringen flere omprioriteringer. Dette innebærer blant annet at det ikke legges opp til oppstart av nye store vei- og jernbaneprosjekter i 2023. Regjeringen vil også stramme inn på de midlertidige skattereglene for petroleumssektoren som ble innført under pandemien, da rammebetingelsene nå er vesentlig endret.

Avslutningsvis peker regjeringen på viktigheten av at finanspolitikken og pengepolitikken spiller på lag. Målet er å dempe prisveksten uten å utløse et økonomisk tilbakeslag med høy arbeidsledighet. Ved å redusere bruken av oljepenger og prioritere målrettet, mener regjeringen at Norge kan komme seg trygt gjennom den krevende tiden vi står i.