Enige om rammer for statsbudsjettet 2023
Stortinget har behandlet finansinnstillingen for 2023, der rammene for landets økonomi er satt. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak budsjettavtalen som legger føringer for neste års prioriteringer.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har vedtatt rammene for statsbudsjettet for 2023.
- Regjeringspartiene har inngått en budsjettavtale med Sosialistisk Venstreparti.
- Den endelige behandlingen av statsbudsjettet avsluttes 21. desember 2022.
Kort fortalt
- Stortinget har vedtatt rammene for statsbudsjettet for 2023.
- Regjeringspartiene har inngått en budsjettavtale med Sosialistisk Venstreparti.
- Den endelige behandlingen av statsbudsjettet avsluttes 21. desember 2022.
Stortinget har nå vedtatt de overordnede budsjettrammene for 2023 gjennom finansinnstillingen. Arbeidet med statsbudsjettet er en prosess som strekker seg over flere måneder, og det endelige resultatet vil være klart rett før jul, den 21. desember. Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har funnet sammen med Sosialistisk Venstreparti om en avtale som legger det økonomiske grunnlaget for neste år.
I den vedtatte rammeplanen er det satt av 558,2 milliarder kroner til arbeid og sosial, mens helsesektoren får en ramme på 258,5 milliarder kroner. Forsvarssektoren er tildelt 66,6 milliarder kroner, og utdanning og forskning får 85,9 milliarder kroner. Disse summene utgjør fundamentet for hvordan statens midler skal fordeles mellom ulike samfunnsområder.
Debatten i Stortinget har vært preget av ulike syn på hvordan krisetider skal håndteres. Mens regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har prioritert sin felles vei videre, har opposisjonen fremmet en rekke alternative forslag. Blant annet foreslo Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt egne tilpasninger i fordelingen, men disse forslagene fikk ikke flertall i voteringene.
Blant de mange forslagene som ikke nådde frem, var Miljøpartiet De Grønnes ønske om å innføre en CO2-avgift på importvarer, samt Rødts forslag om en omfattende omfordeling av statens midler. Også Fremskrittspartiets forslag om å fjerne bompenger og endre støtteordninger til private barnehager ble nedstemt av flertallet i salen.
For husholdninger og næringsliv betyr rammevedtaket at de store økonomiske linjene nå er låst. Regjeringen har fått fullmakt til å ta opp statslån på inntil 125 milliarder kroner for å finansiere behovene i 2023. Dette gir staten nødvendig fleksibilitet til å navigere i et urolig økonomisk landskap.
Selv om rammene er vedtatt, fortsetter den detaljerte behandlingen. De enkelte fagkomiteene på Stortinget jobber nå med å fylle rammene med konkret innhold. Denne prosessen vil sikre at de vedtatte summene fordeles på en måte som skal tjene både enkeltpersoner og samfunnsnyttige formål landet over.
Statsbudsjettet for 2023 skal etter planen ferdigstilles i sin helhet før julehøytiden. Innbyggerne vil da kunne se de endelige prioriteringene som vil prege hverdagen det kommende året.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
