Lystinget Logo
Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

Stortinget samstemte om ny, internasjonal terroravtale

Et samlet Storting har gitt grønt lys for ratifisering av Rigaprotokollen. Avtalen skal styrke samarbeidet mot terrorisme og hindre fremmedkrigere i å reise ut for å slutte seg til terrorgrupper.

Stortinget samstemte om ny, internasjonal terroravtale
Foto: Illustrasjonsbilde
KI-generert innhold

På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.

Publisert:03.04.2026
Oppdatert:08.04.2026
Forslag fra:

Kort fortalt

  • Norge forplikter seg nå til en ny tilleggsprotokoll mot terrorisme.
  • Avtalen skal gjøre det lettere å straffe terrorrelaterte handlinger.
  • Vedtaket var enstemmig og støttes av alle partier på Stortinget.
Hva mener partiene?
KI-Generert Innhold

Et enstemmig Storting vedtok tirsdag å samtykke til ratifikasjonen av den såkalte Rigaprotokollen. Dette er en internasjonal tilleggsprotokoll til Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme, som skal bidra til en mer samordnet innsats mot terrorvirksomhet på tvers av landegrensene.

Formålet med protokollen er å tette sikkerhetshull og gi medlemslandene verktøy for å kriminalisere terrorrelaterte handlinger som tidligere ikke har vært fullt ut dekket. Dette inkluderer tiltak mot personer som forsøker å reise til utlandet for å slutte seg til terrororganisasjoner, eller som forsøker å motta eller gi opplæring i terrorisme.

Bakgrunnen for avtalen er FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2178, som ble vedtatt som følge av det økende antallet fremmedkrigere som reiste til Syria og Irak. Protokollen pålegger statene strengere forpliktelser, og Norge har allerede gjort nødvendige justeringer i straffeloven for å være i tråd med disse kravene.

Justiskomiteen, med medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har stått samlet bak innstillingen. Komiteen understreker at dette er et viktig verktøy for å vise at Norge står sammen med det internasjonale samfunnet i kampen mot terrorisme og ekstremisme.

Selv om protokollen i stor grad ble implementert i norsk rett gjennom endringer i straffeloven i 2019, fungerer selve ratifikasjonen som den formelle sluttføringen av Norges forpliktelser. Det forventes ikke at vedtaket vil føre til store administrative eller økonomiske konsekvenser for staten, da regelverket allerede er forberedt for protokollens innhold.

Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.