Stortinget sier nei til nye forsøk med fleksibel skolestart

Et flertall på Stortinget har nå landet på at det ikke skal igangsettes nye nasjonale forsøk med fleksibel skolestart. Forslaget, som ble fremmet av Venstre med støtte fra representanter fra flere hold, tok sikte på å gi kommunene større frihet til å la barn begynne på skolen enten tidligere eller senere enn det vanlige kalenderåret.

Formålet med det opprinnelige initiativet var å undersøke om mer fleksibilitet kunne bidra til bedre læring, økt mestringsfølelse og trivsel for de yngste elevene. Debatten har i stor grad dreid seg om hvorvidt dagens system, som gir foreldre mulighet til å søke om utsatt eller fremskutt skolestart etter sakkyndig vurdering, er tilstrekkelig for å ivareta barnas ulike modningsnivå.

Regjeringen og flertallet i utdannings- og forskningskomiteen har under behandlingen vist til at dagens regelverk i opplæringsloven allerede legger til rette for unntak når det er faglig begrunnet. De har lagt vekt på at det er viktig å sikre at kommunene informerer foreldre godt om disse rettighetene, fremfor å endre selve strukturen i seksårsreformen.

I komiteens merknader er det bred enighet om at overgangen fra barnehage til skole er en kritisk fase i barnas liv. Det uttrykkes bekymring for at skolehverdagen for de minste barna har blitt for teoretisk, og det har vært et sterkt fokus på at leken må få en mer naturlig plass i førsteklasse for å sikre en god start på skoleløpet.

Saken har også belyst utfordringer knyttet til kjønnsforskjeller og modenhet ved skolestart. Selv om forslaget om nye forsøk med medfinansiering falt, understreker Stortinget viktigheten av at skolen må ha ressurser og kompetanse til å møte alle elever ut fra deres forutsetninger, uavhengig av alder eller bakgrunn.