Stortinget vedtar store endringer for å hjelpe gjeldstyngede nordmenn
Stortinget har vedtatt en rekke endringer i gjeldsordningsloven. Målet er å gjøre prosessen raskere og enklere for personer med alvorlige gjeldsproblemer, blant annet ved å fjerne kravet til egenforsøk.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Kravet om egenforsøk hos Nav fjernes for å forenkle prosessen.
- Etterperioden på to år avvikles for å sikre et endelig oppgjør.
- Reglene for å få gjeldsordning mer enn én gang mykes opp.
Kort fortalt
- Kravet om egenforsøk hos Nav fjernes for å forenkle prosessen.
- Etterperioden på to år avvikles for å sikre et endelig oppgjør.
- Reglene for å få gjeldsordning mer enn én gang mykes opp.
Tusenvis av nordmenn som sliter med uoverkommelig gjeld får nå en enklere vei ut av krisen. Stortinget har vedtatt en omfattende modernisering av gjeldsordningsloven, som skal effektivisere saksbehandlingen hos namsmyndighetene og redusere ventetiden for de som trenger hjelp mest.
En av de mest merkbare endringene er at det lovpålagte kravet til «egenforsøk» nå fjernes. Dette kravet har tidligere tvunget skyldnere til å forhandle direkte med kreditorer før saken kan sendes til namsmannen. Erfaringer har vist at dette ofte er ressurskrevende og byråkratisk, samtidig som kapasiteten hos Nav-kontorene har vært begrenset.
Stortinget har også vedtatt å fjerne den såkalte etterperioden på to år. Dette innebærer at en gjeldsordning nå skal fungere som et endelig oppgjør, noe som gir skyldneren en mer forutsigbar avslutning på gjeldsforholdet. I tillegg blir det lettere å innvilge gjeldsordning for de som har havnet i alvorlige gjeldsproblemer mer enn én gang i løpet av livet.
For å redusere mengden endringssaker for namsmyndighetene, innføres det nå også en såkalt preklusjonsregel. Dette betyr at krav fra finansforetak og inkassoselskaper faller bort dersom de ikke melder seg innen en fastsatt frist etter at gjeldsforhandlingene er åpnet. Dette forventes å gi både kreditorer og skyldnere en ryddigere prosess.
Selv om det var bred enighet om de fleste endringene, var det politisk uenighet om enkelte punkter under behandlingen. Blant annet ønsket Sosialistisk Venstreparti (SV) strengere regler for å inkludere barns beste i lovverket, mens Fremskrittspartiet (FrP) uttrykte bekymring for at endringene kunne forrykke balansen mellom skyldner og kreditor for mye.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
