Stortinget vedtok nytt klimakvotesystem for transport og bygg

Stortinget har vedtatt endringer i lov om kvoteplikt og handel med klimakvoter. Den nye loven legger grunnlaget for at Norge fullfører gjennomføringen av EUs nye kvotesystem, kjent som ETS2. Dette systemet skal bidra til utslippsreduksjoner i sektorer som inntil nå ikke har vært direkte omfattet av kvotehandelen på samme måte.

Endringene betyr at aktører som tilbyr brensel til forbruk i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer nå får kvoteplikt. Hensikten med det europeiske systemet er å innføre en felles minstepris på utslipp. Dette skal fungere som et markedsinsentiv for at bedrifter og husholdninger skal velge mer miljøvennlige løsninger og investere i energieffektivisering.

Et flertall i Stortinget har støttet oppdateringen av lovverket. Flertallet peker på at Norge gjennom EØS-avtalen har deltatt i EUs kvotesystem siden 2008, og at det er avgjørende for konkurransevilkårene til norske bedrifter at vi følger opp det nye regelverket. Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti sto bak vedtaket.

Ikke alle partier var imidlertid enige i utvidelsen. Senterpartiet og Fremskrittspartiet har uttrykt sterk skepsis til lovforslaget. Disse partiene har argumentert med at de økonomiske konsekvensene for norsk veitrafikk er usikre. De har etterlyst avklaringer rundt fremtidige utslippskostnader og mulige unntaksordninger før loven ble vedtatt.

Andre partier, som Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at kvotehandel alene ikke er tilstrekkelig for å nå nasjonale klimamål. De har advart mot å lene seg for tungt på kvotekjøp, slik man gjorde for å nå 2020-målene, og etterlyser en mer offensiv nasjonal politikk for å sikre en rettferdig omstilling i årene som kommer.