Stortinget vedtok statsbudsjettet for samferdsel for 2026
Stortinget har ferdigbehandlet budsjettet for transport og kommunikasjon for 2026. Vedtaket følger budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har vedtatt rammene for samferdselsbudsjettet for 2026.
- Vedtaket bygger på budsjettforliket mellom regjeringspartiene, SV, Rødt og MDG.
- Flertallet avviste forslag om skjerpet kontroll av utenlandske transportfirmaer.
Kort fortalt
- Stortinget har vedtatt rammene for samferdselsbudsjettet for 2026.
- Vedtaket bygger på budsjettforliket mellom regjeringspartiene, SV, Rødt og MDG.
- Flertallet avviste forslag om skjerpet kontroll av utenlandske transportfirmaer.
Etter grundige forhandlinger har Stortinget nå vedtatt budsjettet for transport og kommunikasjon for 2026. Rammeområdet omfatter omfattende satsinger på alt fra vei og jernbane til luftfart og kystforvaltning. Vedtaket innebærer at regjeringens opprinnelige forslag nå er satt ut i livet gjennom et bredt politisk budsjettforlik.
For den norske samferdselssektoren betyr dette en rekke økonomiske prioriteringer. Totalt er det bevilget i underkant av 102 milliarder kroner til utgifter innenfor dette området. Pengene skal blant annet finansiere drift og vedlikehold av riksveier, store jernbaneprosjekter og tilskudd til kollektivtransport over hele landet. Stortinget har gjennom vedtaket også gitt departementet nødvendige fullmakter til å inngå forpliktende avtaler for fremtidige investeringsprosjekter.
Under behandlingen kom det frem klare motsetninger mellom partiene. Fremskrittspartiet foreslo å bevilge 1 milliard kroner ekstra til bytransport og 600 millioner kroner ekstra til drift og vedlikehold av riksveier for å redusere etterslepet, men disse forslagene fikk ikke flertall. Fremskrittspartiet foreslo også å fjerne omsetningskravet for biodrivstoff, et forslag som også ble nedstemt.
Høyre fremmet også flere alternative forslag for å styrke sektoren, inkludert en satsing på 500 millioner kroner ekstra til fylkesveier. Høyre argumenterte for at fylkeskommunene står i en krevende økonomisk situasjon og at trafikksikkerheten på fylkesveinettet er for lav sammenlignet med riksveiene. Heller ikke disse forslagene vant frem i den endelige avstemningen.
Stortinget tok også stilling til spørsmålet om ulovlig kabotasjekjøring, der utenlandske vogntog og busser utfører nasjonal transport. Et forslag om å øke kontrollen og bekjempelsen av dette ble nedstemt. Flertallet i komiteen pekte i sin behandling på at det allerede er innført innstramminger i regelverket, inkludert begrensninger på hvor mange dager utenlandske selskaper kan operere i Norge i løpet av et år.
Det vedtatte budsjettet gir også føringer for store fremtidige prosjekter. Gjennom fullmakter har Stortinget åpnet for investeringer i nytt togmateriell og forpliktet staten til betydelige beløp for utbygging av infrastrukturen på jernbanen og riksveinettet i årene som kommer. Dette skal sikre forutsigbarhet for de pågående prosjektene i Nasjonal transportplan.
Budsjettvedtaket markerer avslutningen på en omfattende prosess i transport- og kommunikasjonskomiteen. Gjennom behandlingen har komiteen vurdert både regjeringens forslag og de alternative forslagene fra opposisjonen. Med dagens vedtak ligger det økonomiske grunnlaget fast for samferdselssektoren for året 2026, og etatene kan nå starte arbeidet med å omsette midlene til praktisk politikk.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
