Vil gi ESA makt til å bøtelegge klasseselskaper
Regjeringen foreslår lovendringer som gir EFTAs overvåkningsorgan (ESA) myndighet til å ilegge klasseselskaper bøter ved alvorlige sikkerhetsbrudd, for å harmonisere regelverket med EU.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen vil innføre nye sanksjonsmuligheter for klasseselskaper som inspiserer skip.
- ESA får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved grove regelbrudd.
- Forslaget skal sikre likere kontrollrutiner og høyere sikkerhetsstandarder i hele EØS-området.
Kort fortalt
- Regjeringen vil innføre nye sanksjonsmuligheter for klasseselskaper som inspiserer skip.
- ESA får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved grove regelbrudd.
- Forslaget skal sikre likere kontrollrutiner og høyere sikkerhetsstandarder i hele EØS-området.
Nærings- og fiskeridepartementet har lagt frem forslag om endringer i skipssikkerhetsloven. Formålet er å inkorporere EU-forordning 391/2009 i norsk rett, som omhandler felles regler for organisasjoner som inspiserer og besikter skip.
Kjernen i forslaget er å styrke kontrollsystemet for de såkalte klasseselskapene. Disse selskapene utfører viktige tilsynsoppgaver på vegne av nasjonale sjøfartsmyndigheter. I dag er tilbaketrekking av godkjenning i praksis den eneste sanksjonsmuligheten myndighetene har ved alvorlige avvik, men det foreslås nå å åpne for økonomiske reaksjoner.
Forslaget innebærer at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, gis myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt dersom klasseselskaper begår grove eller gjentatte brudd på regelverket. Dette gjøres for å speile systemet som allerede er etablert i EU, hvor Europakommisjonen har tilsvarende sanksjonskompetanse.
Myndighetsoverføringen til et internasjonalt organ reiser konstitusjonelle spørsmål, og departementet vurderer derfor at saken er av særlig viktighet. De understreker likevel at inngrepet anses som begrenset og målrettet mot et spesifikt saksfelt, og at Norge vil ha innflytelse gjennom EØS-samarbeidet.
Departementet legger til grunn at lovendringen ikke vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for næringen, da forslaget i hovedsak viderefører eksisterende krav. Saken er nå til behandling i Stortinget.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
