Vil gi kommuner mer makt til å si nei til nye privatskoler

Nå kan det bli vanskeligere å etablere private skoler i kommuner som er kritiske til nye tilbud. Kunnskapsdepartementet har lagt frem et forslag som skal styrke lokaldemokratiet ved at kommuner og fylkeskommuner får en betydelig stemme i behandlingen av nye søknader om privatskoler og driftsendringer.

Hva betyr dette for lokalsamfunnet? I praksis innebærer forslaget at departementet må legge «vesentlig vekt» på uttalelser fra vertskommunen eller vertsfylket. Hensikten er at lokale politikere, som kjenner demografien og det eksisterende skoletilbudet best, skal få større mulighet til å styre utviklingen i egen skolestruktur.

Forslaget følger opp regjeringens ønske om å styrke den offentlige fellesskolen. Mange kommuner har i høringsrunder pekt på at etablering av privatskoler kan påvirke deres økonomiske handlingsrom og muligheten til å opprettholde et godt skoletilbud for alle. Regjeringen understreker samtidig at en negativ uttalelse ikke fungerer som et veto, men som et viktig premiss i en helhetlig vurdering.

I tillegg til økt innflytelse over etableringer, foreslår departementet endringer knyttet til økonomi. Statstilskudd og skolepenger for skoler godkjent under privatskolelovens kapittel 6A, som ofte tilbyr yrkesrettet opplæring, skal heretter reguleres gjennom forskrift i stedet for direkte i loven. Dette er en oppfølging av vedtakene i statsbudsjettet for 2023.

Endringene er ment å gi større forutsigbarhet for hvordan offentlige ressurser kanaliseres i utdanningssektoren. Departementet har også varslet at de vil utrede ytterligere forslag for å sikre lokal kontroll over dimensjoneringen av private skoler som allerede er i drift. Dette er en del av en større satsing på å gi lokalt folkevalgte mer handlingsrom.