Lokale politikere får mer makt over nye privatskoler

Nye regler for godkjenning av private skoler er nå vedtatt i Stortinget. Endringen innebærer at departementet fremover skal legge vesentlig vekt på uttalelser fra vertskommunen eller vertsfylket når det vurderes å opprette nye skoler eller gjøre driftsendringer ved eksisterende private skoler. Dette skal sikre at lokale myndigheter får en tydeligere stemme i beslutningsprosesser som påvirker det samlede skoletilbudet i regionen.

I tillegg til økt lokal innflytelse, er det vedtatt nye bestemmelser for finansiering. Størrelsen på statstilskuddet og skolepengene for skoler godkjent etter privatskolelovens kapittel 6A skal nå fastsettes gjennom forskrift. Dette vil gi myndighetene en mer direkte styring med de økonomiske rammene for disse skolene.

Bakgrunnen for lovendringene er et ønske om å styrke det offentlige skoletilbudet og sikre at private skoler fungerer som et supplement til fellesskolen. Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen varslet at de ønsker å gi lokale folkevalgte mer kontroll over dimensjoneringen av private tilbud, noe som nå blir gjeldende praksis gjennom lovendringen.

Forslaget om lovendringene fikk bred støtte og ble enstemmig vedtatt i Stortinget. I debatten i forkant var det imidlertid ulike synspunkter. Mens deler av mindretallet i utdannings- og forskningskomiteen ønsket enda strengere krav til blant annet tariffavtaler og lærertetthet i privatskolene, valgte Stortinget å samle seg om det foreliggende lovforslaget.

Lovendringene trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Med de nye reglene på plass, blir det nå opp til lokale myndigheter å gi sin vurdering i saker som angår etablering av private aktører, samtidig som staten beholder den endelige kontrollen over godkjenningen.